3. Mosebok 1:1–17

1  Og Jehova kalte så* på Moses og begynte å tale til ham fra møteteltet,+ idet han sa:  «Tal til Israels sønner,+ og du skal si til dem: ’Dersom et menneske* blant dere frambærer* en offergave* for Jehova av husdyrene, skal dere frambære DERES offergave* av storfeet og av småfeet.  Hvis hans offergave er et brennoffer*+ av storfeet, er det et lytefritt+ hanndyr han skal frambære. Ved inngangen til møteteltet skal han frambære det av egen fri vilje for Jehovas ansikt.+  Og han skal legge hånden på brennofferets hode, og det skal bli tatt imot med velvilje+ overfor ham for å gjøre soning for ham.*+  Så skal den unge oksen slaktes* framfor Jehova; og Arons sønner, prestene,+ skal frambære blodet og stenke blodet rundt omkring på alteret,+ som står ved inngangen til møteteltet.  Og brennofferet skal flås og deles opp i sine stykker.+  Og Arons sønner, prestene,* skal gjøre opp ild på alteret+ og legge ved til rette på ilden.+  Og Arons sønner, prestene,* skal legge stykkene+ til rette med hodet og nyrefettet oppå veden som ligger på ilden som er på alteret.  Og dets innvoller+ og dets skanker skal vaskes* med vann; og presten skal la alt sammen ryke på alteret som et brennoffer, et ildoffer* med en formildende duft for Jehova.+ 10  Og hvis hans offergave til et brennoffer er av småfeet,+ av de unge værene eller geitene, er det et lytefritt hanndyr+ han skal frambære.+ 11  Og det skal slaktes* ved nordsiden av alteret framfor Jehova, og Arons sønner, prestene, skal stenke dets blod rundt omkring på alteret.+ 12  Og han skal dele det opp i dets stykker og dets hode og dets nyrefett, og presten skal legge det til rette oppå veden som ligger på ilden som er på alteret.+ 13  Og han skal vaske innvollene+ og skankene+ med vann; og presten skal frambære alt sammen og la det ryke+ på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer med en formildende duft for Jehova.+ 14  Men hvis hans offergave som et brennoffer til Jehova er av fuglene, da skal han frambære sin offergave av turtelduene+ eller dueungene.*+ 15  Og presten skal frambære den ved alteret og knipe+ av dens hode og la den ryke på alteret, men dens blod skal han la renne ut på* alterets side. 16  Og han skal fjerne dens kro sammen med dens fjær* og kaste det ved siden av alteret, mot øst, på stedet for fettasken.*+ 17  Og han skal flekke* den ved dens vinger. Han skal ikke dele+ den. Så skal presten la den ryke på alteret oppå veden som ligger på ilden. Det er et brennoffer,+ et ildoffer med en formildende duft for Jehova.+

Fotnoter

Bokst.: «Og han kalte så». Hebr.: Wajjiqrạ’. På hebr. har boken fått navn etter dette innledende ordet. I LXXVg blir den kalt «Leviticus» (gr.: Leuitikọn; lat.: Levịticus, «levittisk; vedrørende levittene»).
El.: «noen». Hebr.: ’adhạm.
El.: «ofrer; vil ofre».
«en offergave». Hebr.: qorbạn; gr.: dọra, «gaver». Jf. Mr 7:11.
«offergave», M; SamLXXSy: «offergaver».
«et brennoffer». Hebr.: ‛olạh; gr.: holokautoma; lat.: holocaustum, et slaktoffer som ble fullstendig brent opp.
Bokst.: «for å dekke over ham».
El.: «Og han skal slakte den unge oksen». LXX: «Og de skal slakte den unge oksen».
«Arons sønner, prestene», SamLXX og 5 hebr. hss.; M: «presten Arons sønner». Jf. v. 5, 8.
«prestene», MLXXSy.
Se fotn. til 2Mo 29:18.
El.: «Og han skal vaske dets innvoller og dets skanker».
El.: «Og han skal slakte det».
Bokst.: «duesønnene».
El.: «skal han presse ut mot».
«dens fjær», LXX; SymTh: «dens fine fjær (dens dun)»; muligens: «dens urenhet (urene innhold; tarminnhold)».
Se fotn. til 2Mo 27:3, «fettasken».
El.: «kløve».