3. Mosebok 10:1–20
10 Senere tok Arons sønner Nạdab og Ạbihu+ opp hvert sitt fyrfat+ og kom med dem og hadde ild i dem og la røkelse+ på den, og de begynte å frambære ulovlig ild+ for Jehovas ansikt, noe han ikke hadde foreskrevet dem.
2 Da gikk en ild ut framfor Jehova og fortærte dem,+ slik at de døde framfor Jehova.+
3 Da sa Moses til Aron: «Dette er hva Jehova har talt og sagt: ’La meg bli helliget+ blant dem som er meg nær,+ og la meg bli herliggjort for alt folkets ansikt.’»+ Og Aron forholdt seg taus.
4 Så kalte Moses på Mịsjael og Ẹlsafan, sønner av Ụssiel,+ Arons onkel, og sa til dem: «Kom hit, bær DERES brødre bort fra stedet foran det hellige sted og ut av leiren.»+
5 Da kom de fram og bar dem i deres kjortler ut av leiren, slik som Moses hadde sagt.
6 Deretter sa Moses til Aron og til Eleạsar og Ịtamar, hans andre sønner: «La ikke DERES hodehår være ustelt;+ og dere skal ikke flerre DERES klær, for at dere ikke skal dø, og for at han ikke skal bli harm på hele forsamlingen;+ men DERES brødre av hele Israels hus kommer til å gråte over den ild som Jehova har latt brenne.
7 Og dere skal ikke gå bort fra inngangen til møteteltet, for at dere ikke skal dø,+ ettersom Jehovas salvingsolje er på dere.»+ Så handlet de i samsvar med Moses’ ord.
8 Og Jehova begynte å tale til Aron, idet han sa:
9 «Drikk ikke vin eller rusdrikk,*+ verken du eller dine sønner med deg, når dere går inn i møteteltet, for at dere ikke skal dø. Det er en forskrift til uavgrenset tid for generasjon etter generasjon,
10 både for å lage et skille mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig, og mellom det urene og det rene,+
11 og for å lære Israels sønner+ alle de forordninger som Jehova har talt til dem om ved Moses.»
12 Så talte Moses til Aron og til Eleạsar og Ịtamar, de av hans sønner som var igjen: «Ta det kornofferet+ som ble igjen av Jehovas ildofre, og spis det usyret nær alteret, for det er noe høyhellig.+
13 Og dere skal spise det på et hellig sted,+ ettersom det er din fastsatte del og dine sønners fastsatte del av Jehovas ildofre; for det har jeg fått befaling om.
14 Og dere skal spise svingeofferbrystet+ og den hellige andelens lårstykke+ på et rent sted, du og dine sønner og dine døtre med deg,+ ettersom de er blitt gitt som din fastsatte del og dine sønners fastsatte del av Israels sønners fellesskapsofre.
15 De skal bære fram den hellige andelens lårstykke og svingeofferbrystet+ sammen med ildofrene, av fettstykkene, for å svinge svingeofferet fram og tilbake framfor Jehova; og det skal til uavgrenset tid tjene som en fastsatt del+ for deg og dine sønner med deg, slik som Jehova har befalt.»
16 Og Moses lette grundig etter syndofferbukken,+ og se, den var blitt brent opp. Da ble han harm på Eleạsar og Ịtamar, de av Arons sønner som var igjen, og sa:
17 «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det sted som er hellig,+ ettersom det er noe høyhellig og han har gitt det til dere for at dere skal svare for forsamlingens misgjerning og gjøre soning for dem framfor Jehova?+
18 Se, dets blod er ikke blitt brakt inn til det hellige sted innenfor.+ Dere skulle jo ha spist det på det hellige sted, slik som jeg har fått befaling om.»*+
19 Da sa Aron til Moses: «Se, i dag har de frambåret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Jehovas ansikt,+ og samtidig begynte slike ting som dette å ramme meg; og hadde jeg spist syndofferet i dag, ville det da ha vært tilfredsstillende i Jehovas øyne?»+
20 Da Moses hørte dette, var det tilfredsstillende i hans øyne.
Fotnoter
^ El.: «berusende drikk; sterk drikk».
