3. Mosebok 17:1–16
17 Og Jehova talte videre til Moses, idet han sa:
2 «Tal til Aron og hans sønner og alle Israels sønner, og du skal si til dem: ’Dette er hva Jehova har befalt, idet han sa:
3 «Når det gjelder en hvilken som helst mann av Israels hus som slakter en okse eller en ung vær eller en geit i leiren, eller som slakter den utenfor leiren,
4 og som vitterlig ikke kommer med den til inngangen til møteteltet+ for å frambære den som en offergave til Jehova foran Jehovas tabernakel, så skal blodskyld bli tilregnet den mannen. Han har utgytt blod, og den mannen skal avskjæres fra sitt folk,+
5 for at Israels sønner kan komme med sine slaktofre, som de ofrer på den åpne marken;+ og de skal komme med dem til Jehova, til inngangen til møteteltet, til presten,+ og de skal ofre disse som fellesskapsofre til Jehova.+
6 Og presten skal stenke blodet på Jehovas alter+ ved inngangen til møteteltet, og han skal la fettet+ ryke som en formildende duft for Jehova.+
7 De skal altså ikke lenger ofre sine slaktofre til de geitlignende demoner*+ som de har umoralsk omgang*+ med. Dette skal tjene som en forskrift til uavgrenset tid for dere, gjennom generasjon etter generasjon.»’
8 Og du skal si til dem: ’Når det gjelder en hvilken som helst mann av Israels hus eller en fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dere, og som ofrer et brennoffer+ eller et slaktoffer
9 og ikke kommer med det til inngangen til møteteltet for å frambære det for Jehova,+ så skal den mannen avskjæres fra sitt folk.+
10 Når det gjelder en hvilken som helst mann av Israels hus eller en fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dere,* og som spiser et hvilket som helst slags blod,+ så skal jeg sannelig vende mitt ansikt mot den sjel+ som spiser blodet, og jeg skal visselig avskjære ham* fra hans* folk.
11 For kjødets sjel* er i blodet,+ og jeg har selv gitt dere det på alteret for å gjøre soning+ for DERES sjeler, for det er blodet+ som gjør soning+ ved sjelen i det.*
12 Derfor har jeg sagt til Israels sønner: «Ingen sjel blant dere skal spise blod, og ingen fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dere,+ skal spise blod.»+
13 Når det gjelder en hvilken som helst mann av Israels sønner eller en fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dere, og som under jakt fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, så skal han la blodet renne ut+ og dekke det til med støv.+
14 For sjelen i all slags kjød* er dets blod ved sjelen i det.* Derfor sa jeg til Israels sønner: «Dere skal ikke spise blodet av noe som helst slags kjød, for sjelen i all slags kjød er dets blod.+ Enhver som spiser det, skal avskjæres.»*+
15 Når det gjelder hver sjel som spiser et selvdødt dyr eller noe som er revet i stykker av et vilt dyr,+ enten han er en innfødt eller en fastboende utlending, så skal han vaske sine klær og bade seg i vann og være uren til om kvelden;+ og han skal være ren.
16 Men hvis han ikke vasker dem og ikke bader sin kropp, da skal han svare for sin misgjerning.’»+
Fotnoter
^ «har umoralsk omgang». El.: «driver utukt».
^ Bokst.: «til de geitebukkene (de hårete el. de raggete)», M; Vg: «til de demonene»; LXX: «til de ting uten forstand». Jf. satyrene i gresk mytologi. Se fotn. til 2Kr 11: 15.
^ El.: «dens». Bokst.: «hennes». Se foregående fotn.
^ El.: «den». Bokst.: «henne»; viser til «sjel», som er hunkj. på hebr.
^ «dere», LXXSy; M: «dem».
^ «i det», føyd til i overensstemmelse med første del av verset. Den hebr. preposisjonen som er oversatt med «ved», er en annen enn den som er brukt i uttrykket «for DERES sjeler» tidligere i verset.
^ El.: «sjelen (livet) i alt kjød; sjelen (livet) i alle kjødelige skapninger».
^ Bokst.: «ved dets sjel», M; mangler i LXXSyVg.
^ El.: «utslettes».
