3. Mosebok 4:1–35

4  Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa:  «Tal til Israels sønner og si: ’Dersom en sjel+ synder av vanvare*+ i forbindelse med en hvilken som helst av de ting som ifølge Jehovas påbud ikke skal gjøres, og han vitterlig gjør en av dem:  Hvis presten, den salvede,*+ synder+ så han fører skyld over folket, da skal han for den synd som han har begått,+ frambære en lytefri ung okse* for Jehova som et syndoffer.*  Og han skal føre oksen til møteteltets inngang+ framfor Jehova og legge hånden på oksens hode,+ og han skal slakte oksen framfor Jehova.  Og presten, den salvede,*+ skal ta noe av oksens blod og bringe det inn i møteteltet;  og presten skal dyppe* fingeren+ i blodet og stenke noe av blodet sju ganger+ framfor Jehova foran det hellige steds forheng.  Og presten skal stryke noe av blodet på hornene+ av alteret med velluktende røkelse framfor Jehova, det som står i møteteltet, og alt det øvrige av oksens blod skal han helle ut ved foten+ av brennofferalteret, som står ved inngangen til møteteltet.  Når det gjelder alt fettet av syndofferoksen, så skal han fra den løfte av fettet som dekker innvollene, ja alt fettet som er på innvollene,+  og begge nyrene og fettet som er på dem, så vel som det som er på hoftene. Og når det gjelder vedhenget på leveren, så skal han fjerne det sammen med nyrene.+ 10  Det skal være det samme som det som blir løftet av en fellesskapsofferokse.+ Og presten skal la det ryke på brennofferalteret.+ 11  Men når det gjelder oksens hud og alt dens kjøtt sammen med dens hode og dens skanker og dens innvoller og dens tarminnhold,+ 12  så skal han la hele oksen bli ført ut til utkanten av leiren,+ til et rent sted hvor fettasken+ tømmes ut, og han skal brenne den opp på ved, i ilden.+ Der hvor fettasken tømmes ut, skal den brennes. 13  Hvis nå hele Israels forsamling begår en feil+ og saken har vært skjult for menighetens øyne, idet de har gjort en av alle de ting som ifølge Jehovas påbud ikke skal gjøres, og de slik har pådratt seg skyld,+ 14  og den synd som de har begått mot påbudet, er blitt kjent,+ da skal menigheten frambære en ung okse til et syndoffer og føre den fram foran møteteltet. 15  Og forsamlingens eldste* skal legge hendene på oksens hode+ framfor Jehova, og oksen skal slaktes* framfor Jehova. 16  Så skal presten, den salvede,*+ bringe noe av oksens blod inn i møteteltet.+ 17  Og presten skal dyppe fingeren i noe av blodet og stenke det sju ganger framfor Jehova foran forhenget.*+ 18  Og han skal stryke noe av blodet på hornene av alteret+ som er framfor Jehova, det som står i møteteltet; og alt det øvrige av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret,+ som står ved inngangen til møteteltet. 19  Og han skal løfte av alt dens fett fra den, og han skal la det ryke på alteret.+ 20  Og han skal gjøre med oksen akkurat som han gjorde med den andre syndofferoksen. Det er slik han skal gjøre med den; og presten skal gjøre soning+ for* dem, og slik skal det bli tilgitt dem. 21  Og han skal la oksen bli ført ut til utkanten av leiren, og han skal brenne den opp, slik som han brente opp den første oksen.+ Det er et syndoffer for menigheten.+ 22  Når en høvding+ synder og han av vanvare vitterlig gjør en av alle de ting som ifølge Jehova hans Guds påbud ikke skal gjøres,+ og han slik har pådratt seg skyld, 23  eller den synd som han har begått mot påbudet,* er blitt gjort kjent for ham,+ da skal han som sin offergave føre fram et lytefritt hannkje+ av geitene. 24  Og han skal legge hånden på ungbukkens* hode+ og slakte den på det stedet hvor brennofferet regelmessig blir slaktet framfor Jehova.+ Det er et syndoffer.+ 25  Og presten skal med sin finger ta noe av syndofferets blod og stryke det på hornene+ av brennofferalteret, og resten av dets blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret. 26  Og han skal la alt dets fett ryke på alteret liksom fettet av fellesskapsofferet;+ og presten skal gjøre soning for ham for hans synd,+ og slik skal den bli tilgitt ham. 27  Og hvis en sjel av landets folk synder av vanvare ved å gjøre en av de ting som ifølge Jehovas* påbud ikke skal gjøres, og han vitterlig pådrar seg skyld,+ 28  eller den synd som han har begått, er blitt gjort kjent for ham, da skal han som sin offergave føre fram et lytefritt hunnkje+ av geitene for den synd som han har begått. 29  Og han skal legge hånden på syndofferets hode+ og slakte syndofferet på samme sted som brennofferet.+ 30  Og presten skal med sin finger ta noe av dets blod og stryke det på hornene+ av brennofferalteret, og alt det øvrige av dets blod skal han helle ut ved foten av alteret.+ 31  Og han skal fjerne alt dets fett,+ liksom fettet ble fjernet fra fellesskapsofferet;+ og presten skal la det ryke på alteret som en formildende duft for Jehova;+ og presten skal gjøre soning for ham, og slik skal det bli tilgitt ham.+ 32  Men hvis han fører fram et lam*+ som sin offergave til et syndoffer, er det et lytefritt+ søyelam han skal føre fram. 33  Og han skal legge hånden på syndofferets hode og slakte det som et syndoffer på det stedet hvor brennofferet regelmessig blir slaktet.+ 34  Og presten skal med sin finger ta noe av syndofferets blod og stryke det på hornene av brennofferalteret,+ og alt det øvrige av dets blod skal han helle ut ved foten av alteret. 35  Og han skal fjerne alt dets fett, liksom fettet av den unge fellesskapsofferværen regelmessig blir fjernet, og presten skal la det ryke på alteret, oppå Jehovas ildofre;+ og presten skal gjøre soning+ for ham for den synd som han har begått, og slik skal den bli tilgitt ham.+

Fotnoter

El.: «uforsettlig».
«som et syndoffer», M; LXXSy: «for sin synd».
Bokst.: «en lytefri okse, en sønn av storfeet».
«den salvede». Hebr.: hammasjịach; gr.: ho kekhrismẹnos.
«den salvede». Hebr.: hammasjịach; gr.: ho khristọs. Både her og i v. 3 blir øverstepresten kalt en messias, dvs. en salvet.
El.: «døpe». Gr.: bạpsei.
«og de skal slakte oksen», LXXSy; M: «og han skal slakte oksen», noe som indikerer at bare én av de eldste skulle slakte den.
El.: «eldre menn».
«den salvede». Hebr.: hammasjịach; gr.: ho khristọs; syr.: damsjich.
«foran det hellige steds forheng», SamLXX og ett hebr. hs.
Bokst.: «og presten skal dekke over».
Bokst.: «det», hunkj. på hebr.; viser til påbudet.
El.: «geitekillingens».
Se fotn. til 3:12; tillegget, 1C, pkt. 5.
«et lam», M; Sam: «et søyelam».