3. Mosebok 5:1–19

5  Hvis nå en sjel+ synder idet han har hørt en offentlig forbannelse*+ og han er et vitne eller han har sett det eller fått vite det,* da skal han, hvis han ikke sier fra+ om det, svare for sin misgjerning.  Eller når en sjel rører ved noe urent, enten den døde kroppen av et urent vilt dyr eller den døde kroppen av et urent husdyr eller den døde kroppen av en av de urene vrimlende skapninger,+ da er han, selv om det har vært skjult for ham,+ likevel uren* og har pådratt seg skyld.+  Eller dersom han rører ved et menneskes urenhet,* det vil si en hvilken som helst urenhet+ hos ham som han kan bli uren ved, da har han, selv om det har vært skjult for ham, og han så får vite det, pådratt seg skyld.  Eller dersom en sjel sverger på den måten at han taler tankeløst+ med sine lepper om å gjøre det som er ondt,+ eller å gjøre det som er godt — hva mennesket enn kan tale tankeløst om i en edfestet erklæring+ — da har han, selv om det har vært skjult for ham, og han så får vite det, pådratt seg skyld i forbindelse med en av disse tingene.  Og det skal skje, dersom han pådrar seg skyld i forbindelse med en av disse tingene, at han da skal bekjenne+ på hvilken måte han har syndet.  Og han skal bringe sitt skyldoffer+ til Jehova for den synd som han har begått, nemlig et hunndyr av småfeet, et søyelam eller et hunnkje+ av geitene, til et syndoffer; og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.+  Men hvis han ikke har råd til* så mye som en sau,+ da skal han som sitt skyldoffer for den synd som han har begått, bære fram to turtelduer+ eller to dueunger* for Jehova, én til et syndoffer+ og én til et brennoffer.  Og han skal bringe dem til presten, som først skal frambære den som er til syndofferet, og knipe+ av dens hode foran på halsen, men han skal ikke skille det fra.  Og han skal stenke noe av syndofferets blod på alterets side, men det som er igjen av blodet, skal han la renne ut ved foten av alteret.+ Det er et syndoffer. 10  Og den andre skal han behandle som et brennoffer i samsvar med den vanlige framgangsmåten;+ og presten skal gjøre soning+ for ham for den synd som han har begått, og slik skal den bli tilgitt ham.+ 11  Hvis han nå ikke har midler+ til to turtelduer eller to dueunger, da skal han som sin offergave for den synd som han har begått, bære fram en tiendedels ẹfa*+ fint mel til et syndoffer. Han skal ikke helle olje+ på det, og han skal ikke legge virak på det, for det er et syndoffer.+ 12  Og han skal bringe det til presten, og fra det skal presten ta en håndfull som en påminnelsesdel+ av det og la det ryke på alteret, oppå Jehovas ildofre.+ Det er et syndoffer.+ 13  Og presten skal gjøre soning+ for ham for den synd som han har begått, en hvilken som helst av disse syndene,* og slik skal den bli tilgitt ham; og det skal tilfalle presten+ liksom et kornoffer.’» 14  Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa: 15  «Dersom en sjel handler troløst, idet han av vanvare vitterlig synder mot Jehovas hellige ting,+ da skal han som sitt skyldoffer+ til Jehova føre fram en lytefri vær av småfeet i overensstemmelse med den beregnede verdien* i sølvsekel,+ etter det hellige steds sekel,* som et skyldoffer. 16  Og han skal yte erstatning for den synd som han har begått mot det hellige sted, og han skal legge til en femtedel+ av det, og han skal gi det til presten, slik at presten kan gjøre soning+ for ham med skyldofferværen, og slik skal det bli tilgitt+ ham. 17  Og hvis en sjel synder, idet han vitterlig gjør en av alle de ting som ifølge Jehovas påbud ikke skal gjøres, da har han, selv om han ikke visste det,+ likevel pådratt seg skyld og må svare for sin misgjerning.+ 18  Og han skal føre fram en lytefri vær av småfeet til presten i overensstemmelse med den beregnede verdien, til et skyldoffer;+ og presten skal gjøre soning+ for ham for den feil som han har begått av vanvare, selv om han ikke visste det, og slik skal det bli tilgitt ham.+ 19  Det er et skyldoffer. Han har visselig pådratt seg skyld+ overfor Jehova.»

Fotnoter

«det . . . det». El.: «noe . . . noe».
Bokst.: «har hørt en forbannelses røst; har hørt lyden av en forbannelse». Se fotn. til 1Mo 24:41.
Dvs. seremonielt uren.
Dvs. en seremoniell urenhet.
Bokst.: «Men hvis hans hånd ikke rekker».
Bokst.: «duesønner».
En efa tilsvarer 22 l.
El.: «tingene; [et hvilket . . .] tilfellene».
El.: «etter den hellige sekel». Et standardvektlodd som ble oppbevart i tabernaklet, el. muligens et uttrykk som understreket at vekten skulle være nøyaktig. Jf. fotn. til 2Sa 14:26, «det kongelige steinlodd».
«i overensstemmelse med den beregnede verdien». Bokst.: «i overensstemmelse med din beregnede verdi (din vurdering)».