3. Mosebok 6:1–30
6 * Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa:
2 «Dersom en sjel synder, idet han vitterlig handler troløst mot Jehova+ og bedrar+ sin omgangsfelle* i forbindelse med noe som er i hans varetekt, eller noe som er betrodd i hans hånd,+ eller et rov, eller han handler svikefullt mot sin omgangsfelle,+
3 eller han finner noe som er mistet,+ og handler bedragersk i den forbindelse og sverger falskt+ om noen av alle de ting som mennesket kan gjøre og dermed synde ved dem —
4 da skal han, dersom han synder og vitterlig pådrar seg skyld,+ gi tilbake det rovet som han har røvet, eller det utpressede som han har tatt ved svik, eller det i hans varetekt som ble gitt i hans varetekt, eller det som var mistet, og som han har funnet,
5 eller hva som helst han måtte ha sverget falskt om, og han skal erstatte+ det med dets fulle beløp, og han skal legge til en femtedel av det. Til den som eier det, skal han gi det den dagen hans skyld blir bevist.
6 Og som sitt skyldoffer skal han bringe Jehova en lytefri vær+ av småfeet i overensstemmelse med den beregnede verdien, til et skyldoffer,+ til presten.
7 Og presten skal gjøre soning+ for ham framfor Jehova, og slik skal det bli tilgitt ham i forbindelse med hva som helst av alt det som han måtte ha gjort, og som han dermed har pådratt seg skyld ved.»
8 Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa:
9 «Befal Aron og hans sønner og si: ’Dette er loven om brennofferet:+ Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til om morgenen, og alterets ild skal være tent i det.
10 Og presten skal kle seg i sin embetsdrakt av lin,+ og han skal ta underbenklærne av lin+ på kroppen. Så skal han løfte av fettasken+ etter brennofferet som ilden jevnlig fortærer på alteret, og han skal legge den ved siden av alteret.
11 Og han skal ta av seg sine klær+ og ta på seg andre klær, og han skal bære fettasken ut til et rent sted utenfor leiren.+
12 Og ilden på alteret skal holdes brennende på det. Den må ikke slokne. Og presten skal brenne ved+ på den morgen etter morgen og legge brennofferet til rette over den, og han skal la fellesskapsofrenes fettstykker ryke over den.+
13 Ilden+ skal stadig holdes brennende på alteret. Den må ikke slokne.
14 Og dette er loven om kornofferet:+ Dere Arons sønner, frambær det for Jehovas ansikt foran alteret.
15 Og en av dem skal, ved å ta en håndfull, løfte av noe av kornofferets fine mel og noe av dets olje og all viraken som er på kornofferet, og han skal la det ryke på alteret til en formildende duft, som en påminnelsesdel+ av det for Jehova.
16 Og det som er igjen av det, kan Aron og hans sønner spise.+ Det skal spises som usyrede brød+ på et hellig sted. De skal spise det i forgården til møteteltet.
17 Det skal ikke bakes med noe som er syret.+ Jeg har gitt dem det som deres andel av mine ildofre.+ Det er noe høyhellig,+ liksom syndofferet og liksom skyldofferet.
18 Enhver av mannkjønn+ blant Arons sønner kan spise det. Det er en fastsatt del av Jehovas ildofre, til uavgrenset tid+ gjennom generasjon etter generasjon. Alt som rører ved* dem, blir hellig.’»
19 Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa:
20 «Dette er Arons og hans sønners offergave,+ som de skal frambære for Jehova den dagen han blir salvet:+ en tiendedels ẹfa+ fint mel som et stadig kornoffer,+ halvdelen av det om morgenen og halvdelen av det om kvelden.
21 Det skal lages til med olje på en bakstehelle.+ Du skal bære det fram godt sammenrørt. Du skal frambære kornofferets bakverk i stykker som en formildende duft for Jehova.
22 Og presten, den som er salvet* i hans sted blant hans sønner,+ skal lage det til. Det er en forordning til uavgrenset tid: Som et heloffer skal det bli brakt+ til å ryke for Jehova.
23 Og hvert kornoffer fra en prest+ skal være et heloffer. Det skal ikke spises.»
24 Og Jehova talte videre til Moses, idet han sa:
25 «Tal til Aron og hans sønner og si: ’Dette er loven om syndofferet:+ På det stedet+ hvor brennofferet regelmessig blir slaktet, skal syndofferet slaktes framfor Jehova. Det er noe høyhellig.+
26 Den presten som ofrer det for synd, skal spise det.+ På et hellig sted+ skal det spises, i forgården+ til møteteltet.
27 Alt som rører ved* dets kjøtt, blir hellig,+ og når noen stenker noe av dets blod på et klesplagg,+ skal du på et hellig sted vaske det som han stenker blod på.+
28 Og leirkaret+ som det blir kokt i, skal knuses. Men hvis det ble kokt i et kobberkar, skal det skures og skylles med vann.
29 Enhver av mannkjønn blant prestene kan spise det.+ Det er noe høyhellig.+
30 Men ikke noe syndoffer som det bringes noe blod+ av inn i møteteltet for å gjøre soning på det hellige sted, skal spises. Det skal brennes opp med ild.
Fotnoter
^ I SyVg begynner kap. 6 her; i MLXX hører de følgende sju versene til kap. 5.
^ El.: «landsmann; neste».
^ El.: «som kommer i berøring med».
^ «den som er salvet». Bokst.: «den salvede». Hebr.: hammasjịach; gr.: ho khristọs.
^ El.: «som kommer i berøring med».
