4. Mosebok 12:1–16

12  Nå begynte Mịrjam og Aron å tale mot Moses på grunn av den kusjittiske* hustruen som han hadde tatt seg, for det var en kusjittisk hustru han hadde tatt seg.+  Og de fortsatte å si: «Er det bare ved Moses alene Jehova har talt? Er det ikke også ved oss han har talt?»+ Og Jehova lyttet.+  Og mannen Moses var uten sammenligning den mest saktmodige*+ av alle mennesker som var på jordens overflate.  Da sa Jehova med ett til Moses og Aron og Mịrjam: «Gå ut til møteteltet, alle tre.» Så gikk de tre ut.  Deretter steg Jehova ned i skystøtten+ og stod ved inngangen til teltet og kalte på Aron og Mịrjam. Da gikk de begge to ut.*  Og han sa så: «Jeg ber dere, hør mine ord. Hvis det viste seg å være en profet for Jehova blant dere, var det i et syn+ jeg ville gi meg til kjenne for ham. I en drøm+ ville jeg tale til ham.  Slik er det ikke med min tjener Moses!+ Han er betrodd hele mitt hus.*+  Munn til munn taler jeg til ham,+ altså ved å la ham se,* og ikke i gåter;+ og Jehovas fremtreden skuer han.+ Hvorfor fryktet dere ikke da for å tale mot min tjener, mot Moses?»+  Og Jehovas vrede ble opptent mot dem, og han drog bort. 10  Og skyen vek fra stedet over teltet, og se, Mịrjam var angrepet av spedalskhet, så hvit som snø.+ Da snudde Aron seg mot Mịrjam, og se, hun var angrepet av spedalskhet.+ 11  Straks sa Aron til Moses: «Unnskyld meg, min herre! Jeg ber deg, tilregn oss ikke den synd vi har begått idet vi har handlet dåraktig! + 12  Jeg ber deg, la henne ikke fortsette å være som en som er død,+ en hvis kjøtt er halvveis fortært når han kommer ut av mors liv!»* 13  Og Moses begynte å rope til Jehova, idet han sa: «Å Gud,* jeg ber deg! Helbred henne, det ber jeg om!»+ 14  Da sa Jehova til Moses: «Hvis hennes far spyttet+ henne rett i ansiktet, ville hun ikke da være ydmyket i sju dager? La henne bli satt i karantene,+ la henne være sju dager utenfor leiren,+ og la henne deretter bli tatt inn igjen.»+ 15  Mịrjam ble da satt i karantene og var sju dager utenfor leiren,+ og folket brøt ikke opp før Mịrjam ble tatt inn igjen. 16  Deretter brøt folket opp fra Hạserot+ og slo leir i Pạran-ødemarken.+

Fotnoter

«etiopiske», LXXVg.
El.: «den som var mildest av sinn».
El.: «fram».
Bokst.: «I hele mitt hus viser han seg trofast.» LXX: «I hele mitt hus er han trofast»; Vg: «[Moses] som i hele mitt hus er den mest trofaste». Se He 3:5.
«altså ved å la ham se». El.: «og gjør derved ting tydelig kjent for ham».
«en hvis kjøtt er halvveis fortært når han kommer ut av mors liv». Soferim (jødiske avskrivere) rettet teksten, så den ikke skulle stille øverstepresten Aron i et dårlig lys. I den opprinnelige teksten stod det «vårt kjøtt» og «vår mors liv». En av soferims 18 tekstrettelser. Se tillegget, 2B.
«Å Gud», M(hebr.: ’El)SamLXXSyVg; i en fotn. i BHK og BHS foreslås lesemåten ’al, «Nei».