4. Mosebok 17:1–13
17 Jehova talte nå til Moses og sa:
2 «Tal til Israels sønner og få av dem en stav+ for hvert fedrehus, fra alle deres høvdinger,+ etter deres fedrehus, tolv staver. Du skal skrive navnet til hver enkelt på hans stav.
3 Og Arons navn skal du skrive på Levis stav, for det er én stav for overhodet for deres fedrehus.
4 Og du skal legge dem i møteteltet, foran Vitnesbyrdet,+ hvor jeg regelmessig gir meg til kjenne for dere.+
5 Og det som skal skje, er at den mann som jeg utvelger,+ hans stav skal sette knopper, og jeg skal i sannhet få Israels sønners murring+ mot meg, den som de murrer med mot dere,+ til å stilne.»
6 Moses talte da til Israels sønner, og alle deres høvdinger gav ham så en stav for hver høvding, en stav for hver høvding, etter deres fedrehus, tolv staver;+ og Arons stav var blant deres staver.+
7 Så la Moses stavene framfor Jehova i Vitnesbyrdets telt.+
8 Og det skjedde neste dag at da Moses gikk inn i Vitnesbyrdets telt, se, da hadde Arons stav for Levis hus satt knopper, ja, den frambrakte knopper og utsprungne blomster og bar modne mandler.
9 Moses tok så alle stavene med fra stedet framfor Jehova og ut til alle Israels sønner, og de så etter, og hver mann tok sin egen stav.
10 Jehova sa da til Moses: «Legg Arons stav+ tilbake foran Vitnesbyrdet som noe som skal oppbevares som et tegn+ for opprørskhetens sønner,+ så deres murring mot meg kan opphøre og de ikke skal dø.»
11 Straks gjorde Moses slik som Jehova hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han.
12 Og Israels sønner begynte å si dette til Moses: «Nå vil vi helt sikkert utånde, vi vil helt sikkert gå til grunne, vi vil alle sammen helt sikkert gå til grunne.+
13 Enhver som nærmer seg,+ som nærmer seg Jehovas tabernakel, skal dø!+ Må det ende med at vi utånder på den måten?»+
