4. Mosebok 30:1–16
30 Så talte Moses til overhodene+ for Israels sønners stammer og sa: «Dette er det ord som Jehova har befalt:
2 Dersom en mann avlegger et løfte+ til Jehova eller sverger en ed+ for å binde sin sjel til et løfte om avholdenhet,+ da må han ikke bryte sitt ord.+ Han skal gjøre alt det som er utgått av hans munn.+
3 Og dersom en kvinne avlegger et løfte til Jehova+ eller hun binder seg med et løfte om avholdenhet i sin fars hus i sin ungdom*
4 og hennes far hører hennes løfte eller hennes avholdenhetsløfte som hun har bundet sin sjel til, og hennes far forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og ethvert avholdenhetsløfte+ som hun har bundet sin sjel til, skal stå ved makt.
5 Men hvis hennes far har forbudt henne det den dagen han hørte alle hennes løfter eller hennes avholdenhetsløfter som hun har bundet sin sjel til, skal det ikke stå ved makt, men Jehova skal tilgi henne, siden hennes far forbød henne det.+
6 Men hvis hun skulle tilhøre en ektemann og hennes løfte hviler på henne,+ eller hennes leppers tankeløse løfte som hun har bundet sin sjel til,
7 og hennes mann hører det og forholder seg taus overfor henne den dagen han hører det,* da skal hennes løfter stå ved makt, og hennes avholdenhetsløfter som hun har bundet sin sjel til, skal stå ved makt.+
8 Men hvis hennes mann den dagen han hører det, forbyr henne det,+ da har han ugyldiggjort hennes løfte som hvilte på henne, eller hennes leppers tankeløse løfte som hun bandt sin sjel til, og Jehova skal tilgi henne.+
9 Når det gjelder en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, skal alt som hun har bundet sin sjel til, stå ved makt mot henne.
10 Men hvis det er i sin manns hus hun har avlagt et løfte eller bundet sin sjel til et avholdenhetsløfte+ ved en ed,
11 og hennes mann har hørt det og har forholdt seg taus overfor henne, har han ikke forbudt henne det;* og alle hennes løfter skal stå ved makt, og ethvert avholdenhetsløfte som hun har bundet sin sjel til, skal stå ved makt.
12 Men hvis hennes mann har gjort dem fullstendig ugyldige den dagen han hørte en uttalelse fra hennes lepper i form av et løfte eller i form av hennes sjels avholdenhetsløfte, da skal de ikke stå ved makt.+ Hennes mann har gjort dem ugyldige, og Jehova skal tilgi henne.+
13 Ethvert løfte og ethvert avholdenhetsløfte som forplikter henne til å plage sjelen+ — hennes mann skal stadfeste det, eller hennes mann skal gjøre det ugyldig.
14 Men hvis hennes mann forholder seg helt taus overfor henne fra dag til dag, da har han stadfestet alle hennes løfter eller alle hennes avholdenhetsløfter som hviler på henne.+ Han har stadfestet dem fordi han forholdt seg taus overfor henne den dagen han hørte dem.
15 Og hvis han gjør dem fullstendig ugyldige etter* at han har hørt dem, da bærer han i virkeligheten hennes* misgjerning.+
16 Dette er de forordninger som Jehova gav Moses befaling om angående forholdet mellom en mann og hans hustru+ og mellom en far og hans datter i hennes ungdom, mens hun er i sin fars hus.»+
Fotnoter
^ «i sin ungdom». El.: «mens hun ennå ikke er lovt bort til ekteskap».
^ «og forholder seg taus overfor henne den dagen han hører det», i overensstemmelse med LXX; i M står leddet «den dagen han hører det» foran uttrykket «og forholder seg taus».
^ «har han ikke forbudt henne det», M; LXX: «og han ikke har forbudt henne det, [da skal]».
^ «etter». El.: «en tid etter».
^ «hennes», M; SamLXX: «sin», hankj.
