4. Mosebok 34:1–29

34  Og Jehova talte videre til Moses og sa:  «Befal Israels sønner, og du skal si til dem: ’Dere er nå i ferd med å dra inn i Kạnaans land.+ Dette er det landet som vil tilfalle dere som arv,*+ Kạnaans land etter dets grenser:+  DERES sørside skal gå fra Zin-ødemarken langsmed Ẹdom,+ og DERES sørgrense skal gå fra Salthavets ytterste ende+ i øst.  Og DERES grense skal skifte retning sør for Akrạbbim-stigningen*+ og gå over til Zin, og dens endepunkt* skal være sør for Kạdesj-Barnẹa;+ og den skal gå ut til Hạsar-Ạddar+ og fortsette over til Ạsmon.  Og grensen skal skifte retning ved Ạsmon mot Egypt-elvedalen,+ og dens endepunkt skal være ved Havet.*+  Det som skal være vestgrensen+ for dere, er Storhavet og kystlandet. Dette skal bli DERES vestgrense.  Og dette skal bli DERES nordgrense: Fra Storhavet skal dere trekke opp en linje til fjellet Hor*+ som en grense for dere.  Fra fjellet Hor skal dere trekke opp grenselinjen fram til inngangen til Hạmat,+ og grensens endepunkt skal være ved Sẹdad.+  Og grensen skal gå ut til Sịfron,* og dens endepunkt skal være Hạsar-Ẹnan.+ Dette skal bli DERES nordgrense. 10  Så skal dere trekke opp grensen for dere mot øst fra Hạsar-Ẹnan til Sjẹfam. 11  Og grensen skal gå ned fra Sjẹfam* til Rịbla* øst for Ạjin, og grensen skal gå ned og støte mot Kịnneret-sjøens*+ østskråning. 12  Og grensen skal gå ned til Jordan, og dens endepunkt skal være Salthavet.+ Dette skal bli DERES land+ etter dets grenser hele veien rundt.’» 13  Moses gav da Israels sønner en befaling og sa: «Dette er det landet dere skal fordele mellom dere som en eiendom ved loddkasting,+ i samsvar med Jehovas befaling om å gi det til de ni og en halv stammene.+ 14  For rubenittenes sønners stamme etter deres fedrehus og gadittenes sønners stamme etter deres fedrehus har allerede tatt sin arv, og halve Manạsse stamme har også tatt sin arv.+ 15  De to og en halv stammene har allerede tatt sin arv i Jordan-området nær* Jẹriko, østover mot soloppgangen.»+ 16  Og Jehova talte videre til Moses og sa: 17  «Dette er navnene på de mennene som skal dele ut landet til dere som en eiendom: presten Eleạsar+ og Josva, Nuns sønn.+ 18  Og dere skal ta en høvding fra hver stamme til å dele ut landet som en eiendom.+ 19  Og dette er navnene på mennene: av Juda stamme:+ Kạleb, Jefụnnes sønn;+ 20  og av Sịmeons sønners stamme:+ Sjẹmuel, Ạmmihuds sønn; 21  av Bẹnjamins stamme:+ Ẹlidad, Kịslons sønn; 22  og av Dans sønners stamme:+ en høvding, Bụkki, Jọglis sønn; 23  av Josefs sønner:+ av Manạsses sønners stamme:+ en høvding, Hạnniel, Ẹfods sønn; 24  og av Ẹfraims sønners stamme:+ en høvding, Kẹmuel, Sjịftans sønn; 25  og av Sẹbulons sønners stamme:+ en høvding, Elisạfan, Pạrnaks sønn; 26  og av Jịssakars sønners stamme:+ en høvding, Pạltiel, Ạssans sønn; 27  og av Ạsjers sønners stamme:+ en høvding, Ạkihud, Sjelọmis sønn; 28  og av Nạftalis sønners stamme:+ en høvding,* Pẹdael, Ạmmihuds sønn.» 29  Dette er de som Jehova befalte å gjøre Israels sønner til grunneiere i Kạnaans land.+

Fotnoter

«Dere drar nå inn i Kanaans land; dette skal være en arv for dere», LXX; Vg: «Når dere drar inn i Kanaans land og det tilfaller dere som en eiendom».
El.: «Akrabbim-passet».
Bokst.: «dens utganger».
Dvs. Storhavet (Middelhavet).
Det er usikkert hvilket fjell det dreier seg om; muligens en fremtredende fjelltopp i Libanon-fjellkjeden.
Beliggenheten er ukjent.
Dvs. Gennesaret-sjøen, el. Galilea-sjøen.
Ribla ved Kanaans østgrense; ikke Ribla i Hamat-landet.
Beliggenheten er ukjent.
El.: «overfor».
«en høvding». I M forekommer dette uttrykket sju ganger i v. 22⁠–28; i Sy mangler det på alle de sju stedene; i Vg mangler det på alle steder unntatt ett, nemlig i v. 26, der ordet dux, «fører», forekommer. Av v. 18 framgår det at alle de tolv mennene var høvdinger.