5. Mosebok 10:1–22
10 Nettopp på den tiden sa Jehova til meg: ’Hogg deg ut to steintavler, maken til de første,+ og kom opp til meg på fjellet, og du skal lage deg en ark av tre.+
2 Og jeg skal skrive på tavlene de ord som stod på de første tavlene, som du knuste, og du skal legge dem i arken.’
3 Da laget jeg en ark av akasietre og hogg ut to steintavler, maken til de første,+ og gikk opp på fjellet, og jeg hadde de to tavlene i hånden.
4 Så skrev han på tavlene det samme som først stod skrevet,+ De ti ord,*+ som Jehova hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden+ den dagen dere var samlet;+ deretter gav Jehova dem til meg.
5 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet+ og la tavlene i den arken som jeg hadde laget, for at de skulle være der, slik som Jehova hadde befalt meg.+
6 Og Israels sønner brøt opp fra Be’ẹrot Bẹne-Ja’ạkan+ og drog til Mosẹra. Der døde Aron, og han ble begravet der;+ og hans sønn Eleạsar begynte å tjene som prest i hans sted.+
7 Derfra brøt de opp og drog til Gudgọda, og fra Gudgọda til Jotbạta,+ et land med elvedaler hvor det renner vann.
8 Nettopp på den tiden skilte Jehova ut Levi stamme+ til å bære Jehovas paktsark,+ til å stå framfor Jehova for å gjøre tjeneste for ham+ og til å velsigne i hans navn, som de gjør den dag i dag.+
9 Derfor har ikke Levi fått noen andel eller arv+ sammen med sine brødre. Jehova er hans arv, slik som Jehova din Gud hadde sagt til ham.+
10 Og jeg — jeg ble* på fjellet slik som de første dagene, i førti dager og førti netter,+ og Jehova begynte å høre på meg også denne gangen.+ Jehova ville ikke ødelegge deg.+
11 Så sa Jehova til meg: ’Reis deg, gå av sted foran folket, til oppbrudd, så de kan dra inn og ta i eie det landet som jeg har sverget overfor deres forfedre at jeg skulle gi dem.’+
12 Og nå, Israel, hva ber Jehova din Gud deg om+ annet enn at du frykter+ Jehova din Gud, så du vandrer på alle hans veier+ og elsker ham+ og tjener Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel,+
13 at du holder Jehovas bud og hans forskrifter+ som jeg gir deg befaling om i dag, til ditt beste?+
14 Se, himlene,+ ja himlenes himler, jorden+ og alt som er på den, tilhører Jehova din Gud.
15 Bare dine forfedre ble Jehova knyttet til, så han elsket dem og utvalgte deres avkom etter dem,+ ja dere, blant alle folkene, som på denne dag.
16 Og dere skal omskjære DERES hjerters forhud+ og ikke lenger gjøre DERES nakker harde.*+
17 For Jehova DERES Gud er gudenes Gud*+ og herrenes Herre,*+ den store, veldige og fryktinngytende Gud,*+ som ikke behandler noen med partiskhet+ eller tar imot bestikkelse,*+
18 som tar seg av den farløse guttens og enkens rett,+ og som elsker den fastboende utlendingen,+ så han gir ham brød og kappe.
19 Også dere skal elske den fastboende utlendingen,+ for dere ble fastboende utlendinger i Egypts land.+
20 Jehova din Gud skal du frykte.+ Ham skal du tjene,+ og ham skal du holde deg til,+ og ved hans navn skal du komme med edfestede erklæringer.+
21 Det er ham du skal lovprise,*+ og han er din Gud, som overfor deg har gjort disse store og fryktinngytende ting som dine øyne har sett.+
22 Med sytti sjeler drog dine forfedre ned til Egypt,+ og nå har Jehova din Gud gjort deg så tallrik som himlenes stjerner.+
Fotnoter
^ «De ti ord», dvs. bud, befalinger. Hebr.: ‛asẹreth haddevarịm; gr.: tous dẹka lọgous, «dekalogen»; lat.: vẹrba dẹcem. Se fotnoter til 4:13 og 2Mo 34:28, «De ti ord».
^ El.: «stive».
^ «den . . . Gud». El.: «den . . . sanne Gud». MSam(hebr.): ha’Ẹl; gr.: ho theọs; lat.: Dẹus. Se tillegget, 1G.
^ El.: «en gave».
^ «og herrenes Herre». Hebr.: wa’Adhonẹ [majestetsflt.] ha’adhonịm; gr.: kai kỵrios ton kyrịon; lat.: et Dọminus dominạntium, «og herskernes Herre».
^ «gudenes Gud». MSam(hebr.): ’Elohẹ ha’elohịm; gr.: theọs ton theọn; lat.: Dẹus deọrum.
^ Bokst.: «Han er din lovprisning».
