5. Mosebok 17:1–20

17  Du skal ikke ofre til Jehova din Gud en okse eller en sau som viser seg å ha et lyte, noe som helst som er dårlig; for det er en vederstyggelighet for Jehova din Gud.+  Dersom det i din midte, i en av dine byer som Jehova din Gud gir deg, skulle finnes en mann eller en kvinne som praktiserer det som er ondt i Jehova din Guds øyne, så vedkommende overtrer hans pakt+  og går bort og tilber andre guder og bøyer seg for dem eller for solen eller månen eller hele himlenes hær,+ noe som jeg ikke har gitt befaling om,+  og dette er blitt fortalt deg og du har hørt det og har undersøkt det nøye, og se, saken er fastslått som sannhet+ — denne vederstyggelighet er blitt begått i Israel! —  da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjort dette onde, ut til dine porter, ja mannen eller kvinnen, og du skal steine vedkommende med steiner, og vedkommende skal dø.+  Etter to vitners eller tre vitners munn*+ skal den dødsdømte lide døden. Han skal ikke lide døden etter ett vitnes munn.+  Vitnenes hånd skal aller først komme over ham for å la ham lide døden, og deretter hele folkets hånd;+ og du skal fjerne det som er ondt, fra din midte.+  Dersom en sak som kommer opp til rettslig avgjørelse, er for usedvanlig for deg,+ en sak hvor blod er blitt utgytt,+ hvor et rettskrav er blitt reist+ eller en voldshandling er blitt begått,* saker det er strid om,+ innenfor dine porter, da skal du bryte opp og dra opp til det stedet som Jehova din Gud utvelger,+  og du skal gå til prestene,+ levittene, og til den som virker som dommer+ i de dager, og du skal spørre dem, og de skal meddele deg den rettslige avgjørelsens ord.+ 10  Deretter skal du handle i samsvar med det ord som de meddeler deg fra det stedet som Jehova utvelger; og du skal være nøye med å handle etter alt det de gir deg beskjed om. 11  I samsvar med den lov som de holder fram for deg, og etter den rettslige avgjørelse som de kunngjør for deg, skal du handle.+ Du skal ikke vike av fra det ord som de meddeler deg, verken til høyre eller til venstre.+ 12  Og den mann som opptrer formastelig ved ikke å høre på presten som står der og gjør tjeneste for Jehova din Gud, eller på dommeren+ — den mannen skal dø;+ og du skal fjerne det som er ondt, fra Israel.+ 13  Og hele folket kommer til å høre det og frykte,+ og de kommer ikke mer til å handle formastelig. 14  Når du til slutt kommer inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, og du har tatt det i eie og har bosatt deg i det+ og du har sagt: ’La meg sette en konge over meg liksom alle nasjonene rundt omkring meg’,+ 15  da skal du ubetinget sette over deg en konge som Jehova din Gud utvelger.+ En fra dine brødres midte skal du sette til konge over deg. Du får ikke lov til å sette en fremmed over deg, en som ikke er din bror. 16  Men han skal ikke skaffe seg mange hester+ eller la folket dra tilbake til Egypt for å skaffe mange hester;+ Jehova har jo sagt til dere: ’Dere skal aldri mer vende tilbake denne veien.’ 17  Han skal heller ikke ta seg mange hustruer, for at hans hjerte ikke skal vike av;+ heller ikke skal han skaffe seg sølv og gull i stor mengde.+ 18  Og det skal skje, når han inntar sin plass på sitt kongedømmes trone, at han i en bok skal skrive en avskrift for seg selv av denne loven, etter den som er i prestenes, levittenes, varetekt.*+ 19  Og den skal forbli hos ham, og han skal lese i den alle sine levedager,+ for at han kan lære å frykte Jehova sin Gud, så han holder alle denne lovens ord og disse forordningene ved å gjøre etter dem;+ 20  for at hans hjerte ikke skal opphøye seg over hans brødre,+ og for at han ikke skal vike av fra budet, verken til høyre eller til venstre,+ så han kan forlenge sine dager over sitt kongedømme,+ han og hans sønner, i Israels midte.

Fotnoter

El.: «utsagn».
«en sak hvor . . . er blitt begått». Bokst.: «mellom blod og blod, mellom rettskrav og rettskrav og mellom voldshandling og voldshandling».
Bokst.: «en avskrift . . . av denne loven fra foran prestene, levittene», M; LXX: «denne deuteronọmion (andre lov) [som kommer] fra prestene, levittene»; Vg: «en deuteronọmium av denne loven, idet han tar (mottar) forelegget (teksten) fra prestene av den levittiske stammen». Jf. fotn. til 1:1, «Dette er de ord».