5. Mosebok 19:1–21
19 Når Jehova din Gud utsletter nasjonene+ i det landet Jehova din Gud gir deg, og du har drevet dem bort og har bosatt deg i deres byer og deres hus,+
2 da skal du skille ut tre byer midt i ditt land, som Jehova din Gud gir deg for at du skal ta det i eie.+
3 Du skal gjøre i stand veien, og du skal dele opp ditt landområde, som Jehova din Gud gav deg til eiendom, i tre deler, og det skal være slik for at enhver drapsmann kan flykte dit.+
4 Og slik forholder det seg med den drapsmann som flykter dit og skal få leve: Når han slår sin neste i hjel uten å vite det og han ikke har hatet ham på forhånd,+
5 eller når han går med sin neste ut i skogen for å samle* ved og hans hånd har vært løftet for å hogge med øksen for å felle treet og jernet har glidd av treskaftet+ og det har truffet hans neste og denne har dødd, da skal han selv flykte til en av disse byene, og han skal få leve.+
6 Ellers kan blodhevneren,*+ fordi hans hjerte er opphisset, sette etter drapsmannen og innhente ham, ettersom veien er lang; og han kan likefram slå hans sjel i hjel,* selv om det ikke er noen dødsdom+ over ham, siden han ikke hadde hatet ham på forhånd.
7 Derfor befaler jeg deg og sier: ’Tre byer skal du skille ut.’+
8 Og hvis Jehova* din Gud utvider ditt område, i samsvar med det han sverget overfor dine forfedre,+ og han har gitt deg hele det landet som han lovte å gi dine forfedre,+
9 fordi du holder hele dette bud som jeg gir deg befaling om i dag, ved å følge det, ved å elske Jehova din Gud og alltid vandre på hans veier,+ da skal du føye tre andre byer til disse tre,+
10 for at det ikke skal bli utøst noe uskyldig blod+ i ditt lands midte, det som Jehova din Gud gir deg til arv, og for at det ikke skal hvile blodskyld* på deg.+
11 Men dersom det skulle være en mann som hater+ sin neste, og han har ligget på lur etter ham og har reist seg mot ham og gitt hans sjel et dødelig slag og han har dødd+ og mannen har flyktet til en av disse byene,
12 da skal de eldste i hans by sende bud og hente ham derfra, og de skal overgi ham i blodhevnerens* hånd, og han skal dø.+
13 Ditt øye skal ikke synes synd på ham,+ og du skal fjerne skylden for uskyldig blod fra Israel,+ så det kan gå deg godt.
14 Du skal ikke flytte din nestes grensemerker+ når stamfedrene har fastsatt grensene i den arvelodd som du kommer til å arve i det landet som Jehova* din Gud gir deg for at du skal ta det i eie.
15 Det skal ikke stå fram et enkelt vitne mot en mann i forbindelse med noen som helst misgjerning eller noen som helst synd,+ uansett hvilken synd han måtte begå. Etter to vitners munn eller etter tre vitners munn skal saken stå fast.+
16 Dersom et vitne som planlegger vold, skulle stå fram mot en mann for å anklage ham for opprør,+
17 da skal de to mennene som striden står mellom, stille seg framfor Jehova, framfor dem som virker som prester og dommere i de dager.+
18 Og dommerne skal undersøke saken grundig,+ og hvis vitnet er et falskt vitne og har rettet en falsk anklage mot sin bror,
19 da skal dere gjøre mot ham slik som han hadde planlagt å gjøre mot sin bror,+ og du skal fjerne det som er ondt, fra din midte.+
20 Da kommer de som er tilbake, til å høre det og frykte, og de kommer aldri mer til å gjøre en ond gjerning som denne i din midte.+
21 Og ditt øye skal ikke være bedrøvet:+ Det skal være sjel for sjel, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.+
Fotnoter
^ El.: «hogge».
^ Bokst.: «slå ham [med hensyn til] sjelen», M; LXXBagsterVg: «slå hans sjel».
^ «blodhevneren». Hebr.: go’ẹl haddạm; Vg: «den nærmeste til den hvis blod ble utgytt».
^ Se tillegget, 1C, pkt. 1.
^ Bokst.: «blod». Hebr.: damịm, flt.
^ Se tillegget, 1C, pkt. 1.
