5. Mosebok 24:1–22
24 Dersom en mann tar seg en kvinne og tar henne i eie som hustru, så skal det skje, hvis hun ikke finner velvilje for hans øyne fordi han har funnet noe anstøtelig* hos henne,+ at han da skal skrive ut en skilsmisseattest+ til henne og gi den i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.+
2 Og hun skal gå ut av hans hus og gå bort og bli en annen manns hustru.+
3 Hvis den sistnevnte mannen har kommet til å hate henne og han har skrevet ut en skilsmisseattest til henne og gitt den i hennes hånd og sendt henne bort fra sitt hus, eller dersom den sistnevnte mannen som tok henne til hustru, skulle dø,
4 så har hennes første eier,* som sendte henne bort, ikke lov til å ta henne tilbake igjen for at hun skal bli hans hustru, etter at hun er blitt besmittet;+ det er nemlig en vederstyggelighet framfor Jehova, og du skal ikke føre det landet som Jehova* din Gud gir deg til arv, ut i synd.
5 Dersom en mann nylig har tatt seg en hustru,+ skal han ikke dra ut i hæren, og det skal heller ikke pålegges ham noe som helst annet. Han skal forbli fritatt i sitt hus i ett år, og han skal glede sin hustru som han har tatt seg.+
6 Ingen skal* ta en håndkvern eller dens overstein som pant,+ for det er en sjel* han da tar som pant.
7 Dersom en finner at en mann har bortført+ en sjel blant sine brødre, blant Israels sønner, og han har behandlet ham tyrannisk og solgt ham,+ da skal den som har bortført ham, dø. Og du skal fjerne det som er ondt, fra din midte.+
8 Vær på vakt ved angrep av spedalskhet,+ så du passer nøye på og gjør alt som prestene, levittene, gir dere beskjed om.+ Det som jeg har befalt dem, skal dere være nøye+ med å gjøre.
9 Husk* hva Jehova* din Gud gjorde med Mịrjam på veien, da dere drog ut av Egypt.+
10 Dersom du yter din neste et lån av noe slag,+ skal du ikke gå inn i hans hus for å ta fra ham det han har lovt som pant.+
11 Du skal stå utenfor, og mannen som du låner noe til, skal bringe pantet ut til deg.
12 Og hvis mannen er i vanskeligheter, skal du ikke legge deg til å sove med pantet hans.+
13 Du skal ubetinget gi ham pantet tilbake så snart solen går ned,+ og han skal legge seg til å sove i sin kledning,+ og han skal velsigne+ deg; og det vil bety rettferdighet for deg framfor Jehova din Gud.+
14 Du skal ikke bedra en leiekar som er i vanskeligheter og er fattig, enten han er av dine brødre eller av dine fastboende utlendinger som er i ditt land, innenfor dine porter.+
15 På hans dag skal du gi ham hans lønn,+ og solen skal ikke gå ned over den, for han er i vanskeligheter og løfter lengselsfullt sin sjel mot sin lønn; for at han ikke skal rope til Jehova mot deg+ og det skal bli en synd for deg.+
16 Fedre skal ikke lide døden* på grunn av sine barn, og barn skal ikke lide døden på grunn av sine fedre.+ Enhver skal lide døden* for sin egen synd.+
17 Du skal ikke fordreie retten for den fastboende utlendingen+ eller for den farløse gutten,+ og du skal ikke ta en enkes kledning som pant.+
18 Og du skal huske at du ble slave i Egypt, og Jehova din Gud gikk i gang med å løskjøpe deg derfra.+ Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19 Når du høster avlingen på din åker+ og du har glemt et kornband på åkeren, skal du ikke gå tilbake for å hente det. Det skal være igjen til den fastboende utlendingen, til den farløse gutten og til enken;+ for at Jehova din Gud skal velsigne deg i alt det din hånd gjør.+
20 Når du slår ned frukten av ditt oliventre, skal du ikke etterpå gå over grenene* på det. Det som er igjen, skal være til den fastboende utlendingen, til den farløse gutten og til enken.+
21 Når du plukker druene i din vingård, skal du ikke etterpå plukke dem som blir igjen. De skal være til den fastboende utlendingen, til den farløse gutten og til enken.
22 Og du skal huske at du ble slave i Egypts land.+ Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.+
Fotnoter
^ «noe anstøtelig». Bokst.: «en tings nakenhet».
^ El.: «ektemann».
^ Se tillegget, 1C, pkt. 1.
^ «Ingen skal», MSam; LXXSyVg: «Du skal ikke».
^ «for det er en sjel (et liv; et middel til livsopphold)». Hebr.: ki-nẹfesj; gr.: họti psykhẹn; lat.: quịa ạnimam sụam, «for [det er] hans sjel».
^ «Husk». Den hebr. verbformen er ikke imperativ, men infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ Se tillegget, 1C, pkt. 1.
^ «skal lide døden (drepes; henrettes)», MSam; LXXSyVg: «skal dø».
^ «skal ikke lide døden (drepes; henrettes)», MSamVg; LXXSy: «skal ikke dø».
^ «gå over grenene». El.: «slå ned olivener fra grenene».
