5. Mosebok 3:1–29
3 Så vendte vi om og drog opp langs Bạsjan-veien. Da drog Og,+ kongen i Bạsjan, han og alt hans folk, ut for å møte oss i strid ved Ẹdre’i.+
2 Men Jehova sa til meg: ’Vær ikke redd for ham,+ for jeg skal visselig gi ham og alt hans folk og hans land i din hånd; og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sịhon,+ amorittenes konge, som bodde i Hẹsjbon.’
3 Dermed gav Jehova vår Gud også Og, kongen i Bạsjan, og alt hans folk i vår hånd, og vi fortsatte å slå ham inntil han ikke hadde noen overlevende tilbake.+
4 Og nettopp på den tiden gikk vi i gang med å innta alle hans byer. Det viste seg at det ikke var noen by som vi ikke tok fra dem, seksti byer,+ hele Ạrgob-området,+ Ogs rike i Bạsjan.+
5 Alle disse var befestede byer med en høy mur, dører og bommer, og dessuten var det svært mange småbyer på landsbygden.
6 Men vi viet dem til tilintetgjørelse,+ akkurat som vi hadde gjort med Sịhon, kongen i Hẹsjbon, idet vi viet hver by til tilintetgjørelse, menn, kvinner og små barn.+
7 Og alle husdyrene og byttet fra byene tok vi som plyndringsgods til oss selv.+
8 Og nettopp på den tiden gikk vi i gang med å ta landet fra de to amorittkongenes hånd,+ de som var i Jordan-området, fra Ạrnon-elvedalen+ like til Hẹrmon-fjellet+
9 (sidonerne pleide å kalle Hẹrmon for Sịrjon,+ og amorittene pleide å kalle det Sẹnir),*+
10 alle byene på høysletten og hele Gịlead og hele Bạsjan like til Sạlka+ og Ẹdre’i,+ byene i Ogs rike i Bạsjan.
11 For bare Og, kongen i Bạsjan, var tilbake av refaittenes rest.+ Se, hans likbåre var en likbåre av jern.* Står den ikke i Ạmmons sønners Rạbba?+ Ni alen* er dens lengde, og fire alen er dens bredde, etter en manns alen.
12 Og nettopp på den tiden tok vi dette landet i eie; landet fra Ạroer,+ som ligger ved Ạrnon-elvedalen, og* halvdelen av Gịleads fjellområde og dets byer har jeg gitt til rubenittene og gadittene.+
13 Og resten av Gịlead+ og hele Bạsjan,+ Ogs rike, har jeg gitt til halve Manạsse stamme. Hele Ạrgob-området,+ hele Bạsjan — kalles ikke det refaittenes+ land?
14 Jạ’ir,+ Manạsses sønn, tok hele Ạrgob-området+ like til gesjurittenes+ og ma’akatittenes grense,+ og han begynte å kalle disse landsbyene i Bạsjan* med sitt eget navn, Hạvvot-Jạ’ir,*+ og det heter de den dag i dag.
15 Og til Mạkir+ har jeg gitt Gịlead.+
16 Og til rubenittene+ og gadittene har jeg gitt landet fra Gịlead+ til Ạrnon-elvedalen, med midten av elvedalen som grense, og like til Jạbbok, elvedalen som er Ạmmons sønners grense,+
17 og Ạraba* og Jordan og det tilgrensende området, fra Kịnneret+ til Ạraba-havet, Salthavet,+ ved foten av Pịsga-skråningene,+ mot soloppgangen.
18 Så gav jeg dere nettopp på den tiden en befaling, idet jeg sa: ’Jehova DERES Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Rustet skal dere gå over, foran DERES brødre, Israels sønner, alle de tapre menn.*+
19 Bare DERES hustruer og DERES små barn og DERES buskap (jeg vet jo at dere har en stor mengde buskap) skal bli boende i de byene som jeg har gitt dere,+
20 inntil Jehova gir DERES brødre ro, så vel som dere, og de også har tatt i eie det landet som Jehova DERES Gud gir dem på den andre siden av Jordan; deretter skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.’+
21 Og nettopp på den tiden befalte jeg Josva+ og sa: ’Dine øyne ser alt det som Jehova DERES Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Jehova gjøre med alle de rikene som du drar over til.+
22 Dere skal ikke være redde for dem, for Jehova DERES Gud er den som kjemper for dere.’+
23 Og nettopp på den tiden begynte jeg å bønnfalle Jehova om velvilje, idet jeg sa:
24 ’Suverene Herre Jehova, du selv har begynt å la din tjener se din storhet+ og din sterke arm,+ for hvem er en gud* i himlene eller på jorden som gjør slike verk som dine og slike veldige gjerninger som dine?+
25 Jeg ber deg, la meg få gå over og se det gode landet+ som ligger på den andre siden av Jordan, dette gode fjellområdet+ og Libanon.’+
26 Og Jehova fortsatte å nære heftig vrede* mot meg for DERES skyld+ og hørte ikke på meg; men Jehova sa til meg: ’Det får være nok fra din side! Tal aldri mer til meg om denne saken.
27 Gå opp på toppen av Pịsga+ og løft dine øyne mot vest og nord og sør og øst og se med dine øyne, for du skal ikke gå over denne Jordan.+
28 Og gi Josva myndighet+ og sett mot i ham og styrk ham, for det er han som skal gå over+ foran dette folket, og det er han som skal la dem ta i arv det landet som du skal få se.’+
29 Hele denne tiden bodde vi i dalen foran Bet-Pẹor.+
Fotnoter
^ «Sirjon . . . Senir». Disse navnene forekommer i de ugarittiske tekstene man har funnet i Ras Shamra i Syria, og på tavlene fra Bogazköy i Tyrkia.
^ El.: «en sarkofag av svart basalt». Blant arabere kalles basalt ennå i dag jern.
^ En alen tilsvarer 44,5 cm.
^ «og», MLXXSy; Vg: «like til».
^ Betyr «Ja’irs teltbyer».
^ «å kalle disse landsbyene i Basjan». Bokst.: «å kalle dem Basjan».
^ El.: «ørkenslettene».
^ Bokst.: «alle dyktighetens (dugelighetens) sønner».
^ «en gud». MSam(hebr.): ’el; gr.: theọs; lat.: Dẹus.
^ El.: «Jehova ble grepet av heftig vrede».
