Høysangen 4:1–16
4 «Se, du er vakker,+ min venninne. Se, du er vakker. Dine øyne er duers øyne,+ bak ditt slør.+ Ditt hår er som en flokk av geiter+ som har hoppet ned fra Gịleads fjellområde.+
2 Dine tenner er som en flokk av nyklipte søyer+ som er kommet opp etter vaskingen, som alle føder tvillinger, og ingen av dem har mistet sitt avkom.
3 Dine lepper er som en skarlagenrød tråd, og din tale er behagelig.+ Som et stykke granateple er dine tinninger bak ditt slør.+
4 Din hals+ er som Davidstårnet,+ bygd i skift av stein, som tusen skjold er hengt på, alle rundskjoldene+ til de veldige menn.*
5 Dine bryster+ er som to kalver, en hunngasells tvillinger, som beiter blant liljene.»+
6 «Før dagen puster+ og skyggene har flyktet, skal jeg gå av sted til myrrafjellet og til virakhøyden.»+
7 «Alt ved deg er vakkert,+ min venninne, og det er ikke noe lyte ved deg.+
8 Måtte du komme med meg fra Libanon, min brud+ — med meg fra Libanon.+ Måtte du stige ned fra toppen av Antilibanon,* fra toppen av Sẹnir+, ja Hẹrmon,+ fra løvers tilholdssteder, fra leoparders fjell.
9 Du har fått mitt hjerte til å banke, min søster,+ min brud,+ du har fått mitt hjerte til å banke* med ett av dine øyne,+ med et eneste av ditt halskjedes anheng.
10 Hvor vakre dine uttrykk for hengivenhet er,+ min søster, min brud! Hvor mye bedre er ikke dine uttrykk for hengivenhet enn vin, og duften av dine oljer enn all slags vellukt!+
11 Av honning fra vokskaker drypper stadig dine lepper,+ min brud. Honning+ og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som Libanons duft.+
12 En tillukket hage er min søster,+ min brud, en tillukket hage,* en forseglet kilde.
13 Din hud er et paradis* med granatepler,* med de mest utsøkte frukter,+ hennaplanter sammen med nardusplanter;+
14 nardus+ og safran,+ krydderrør+ og kanel,+ sammen med alle slags trær med virak, myrra og aloe,+ sammen med alle de fineste velluktende stoffer;+
15 og en kilde i hagene, en brønn med friskt vann,*+ og sildrende bekker fra Libanon.+
16 Våkn opp, nordavind, og kom inn, sønnavind.+ Pust på min hage.+ La dens dufter strømme fram.»
«La min kjære komme inn i sin hage og spise dens mest utsøkte frukter.»
Fotnoter
^ «de veldige menn». Hebr.: haggibborịm.
^ Bokst.: «Amana».
^ El.: «du har oppmuntret meg (satt mot i meg)».
^ «hage», LXXSyVg og mange hebr. hss.; M: «bølge».
^ Bokst.: «granatepletrær (granattrær)».
^ Bokst.: «en park». Hebr.: pardẹs; LXXVg: «et paradis»; syr.: pardaisa’.
^ Bokst.: «levende vann [flt.]». Hebr.: mạjim chajjịm.
