Ordspråkene 16:1–33

16  Å ordne hjertets tanker hører jordmennesket til,*+ men fra Jehova er tungens svar.+  Alle en manns veier* er rene i hans egne øyne,+ men Jehova bedømmer ånder.*+  Velt dine gjerninger på Jehova,+ og dine planer skal stå fast.+  Alt har Jehova dannet i samsvar med sin hensikt,+ ja også den ugudelige for den onde dag.+  Enhver som har et stolt hjerte, er en vederstyggelighet for Jehova.+ Selv om hånd forenes med hånd, skal en ikke slippe straff.+  Ved kjærlig godhet* og sannferdighet blir misgjerning sonet,+ og i frykt for Jehova vender en seg bort fra det onde.+  Når Jehova finner behag i en manns veier,+ får han endog hans fiender til å holde fred med ham.+  Bedre er lite med rettferdighet+ enn en overflod av varer uten rett.+  Jordmenneskets hjerte kan tenke ut hans vei,+ men det er Jehova som styrer hans skritt.+ 10  En inspirert avgjørelse bør være på en konges lepper;+ i dommen bør hans munn ikke vise seg å være troløs.+ 11  Rett viser og rette vektskåler hører Jehova til;+ alle steinloddene i posen er hans verk.+ 12  Å øve ondskap er en vederstyggelighet for konger,+ for ved rettferdighet blir tronen grunnfestet.+ 13  Rettferdighets lepper er til behag for en stor konge;*+ og den som taler rettskaffent, elsker han.+ 14  En konges voldsomme harme er dødens sendebud,+ men en vis mann avverger den.*+ 15  I lyset fra kongens ansikt er det liv,+ og hans velvilje er som en sky med vårregn.+ 16  Å skaffe seg visdom — hvor mye bedre er ikke det enn gull!+ Og å skaffe seg forstand er å foretrekke framfor sølv.+ 17  De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde.+ Den som verner om sin ferd, bevarer sin sjel.+ 18  Stolthet går forut for fall,+ og en hovmodig ånd* forut for snubling.+ 19  Det er bedre å være ydmyk i ånden* sammen med de saktmodige*+ enn å dele bytte med dem som opphøyer seg selv.+ 20  Den som viser innsikt i en sak, skal finne det gode,+ og lykkelig er den som setter sin lit til Jehova.+ 21  Den som har et vist hjerte, vil bli kalt forstandig,+ og den som har sødme på sine lepper, føyer overtalelsesevne til.*+ 22  Innsikt er en livets kilde for dem som eier den;+ og dårenes tukt er dårskap.+ 23  Den vises hjerte får hans munn til å vise innsikt+ og føyer overtalelsesevne* til hans lepper.+ 24  Liflige ord er en vokskake med honning,+ søte for sjelen og en legedom for knoklene.+ 25  Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne,+ men siden er enden på den dødens veier.+ 26  Den hardt arbeidendes sjel* har arbeidet hardt for ham,+ for hans munn har drevet ham hardt.+ 27  En udugelig mann* graver fram det som er ondt,+ og på hans lepper er det som en sviende ild.+ 28  En renkefull mann sprer stadig strid,+ og en baktaler skiller nære venner.+ 29  En voldsmann forleder sin neste+ og får ham visselig til å gå på en vei som ikke er god.+ 30  Han blunker med øynene for å smi renker.+ Idet han presser leppene sammen, fullbyrder han det onde. 31  Grått hår er en vakker krone+ når det finnes på rettferdighetens vei.+ 32  Den som er sen til vrede, er bedre enn en veldig mann,+ og den som behersker sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.+ 33  I fanget kastes loddet,+ men enhver avgjørelse ved det er fra Jehova.+

Fotnoter

«hører jordmennesket til». Hebr.: le’adhạm.
El.: «mentale tilbøyeligheter».
«Alle en manns veier». Hebr.: kol-darkhe-’ịsj.
El.: «lojal kjærlighet».
«en stor konge». Bokst.: «konger», som i v. 12, men her majestetsflt.
«avverger den». Bokst.: «han vil dekke over den». Hebr.: jekhapperẹnnah.
«en hovmodig ånd». Bokst.: «ånds høyde (hovmod)». Hebr.: gọvah rụach.
«å være ydmyk (lav) i ånden». Hebr.: sjefal-rụach.
«saktmodige», Mmargen; M: «nødstilte».
El.: «tilføyer evne til å overbevise».
El.: «evne til å overbevise».
El.: «sjelelige begjær; innerste ønske».
El.: «En mann som er en usling». Bokst.: «En belial-mann». Hebr.: ’isj belijjạ‛al.