Amos 7:1–17

7  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova lot meg se, og se, han var i ferd med å forme en gresshoppesverm da det sensådde begynte å komme opp.*+ Og se, det var det sensådde etter kongeslåtten.*  Og det skjedde, da den var ferdig med å spise opp plantene i landet,* at jeg sa: «Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, tilgi!+ Hvem kan reise seg av Jakob? For han er liten!»+  Jehova følte beklagelse med hensyn til dette.+ «Det skal ikke skje,» sa Jehova.  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova lot meg se, og se, Den Suverene Herre Jehova var i ferd med å kalle til strid ved ild;+ og den tok til å fortære det store vanndyp,* og den fortærte jordstykket.  Og jeg sa så: «Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, hold opp!+ Hvem kan reise seg av Jakob? For han er liten!»+  Jehova følte beklagelse med hensyn til dette.+ «Heller ikke det skal skje,» sa Den Suverene Herre Jehova.  Dette er hva han lot meg se, og se, Jehova* stod på en mur oppført etter et lodd,+ og han hadde et lodd i hånden.  Så sa Jehova til meg: «Hva ser du, Ạmos?»* Da sa jeg: «Et lodd.» Og Jehova* sa videre: «Se, jeg anbringer et lodd midt iblant mitt folk Israel.+ Jeg skal ikke lenger bære over med det.+  Og Isaks* offerhauger+ skal sannelig bli lagt øde, og Israels helligdommer+ skal bli herjet;+ og jeg vil reise meg mot Jerọboams* hus med et sverd.»+ 10  Og Amạsja, presten i Betel,+ sendte så bud til Jerọboam,+ Israels konge, og sa: «Ạmos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus.+ Landet* kan ikke utholde alle hans ord.+ 11  For dette er hva Ạmos har sagt: ’Ved sverdet skal Jerọboam dø; og Israel skal med sikkerhet gå i landflyktighet, bort fra sin egen jord.’»+ 12  Og Amạsja sa så til Ạmos: «Du syn-seer,+ gå, kom deg av sted til Juda land, og spis der ditt brød, og der kan du profetere. 13  Men i Betel skal du ikke lenger profetere,+ for det er en konges helligdom,+ og det er et kongerikes hus.» 14  Da svarte Ạmos og sa til Amạsja: «Jeg var ikke profet, og jeg var heller ikke profetsønn;*+ men jeg var gjeter+ og en som snittet fikener på morbærfikentrær. 15  Og Jehova tok meg så fra min plass bak hjorden, og Jehova sa deretter til meg: ’Gå, profetér for mitt folk Israel.’+ 16  Og hør nå Jehovas ord: ’Sier du: «Du skal ikke profetere mot Israel,+ og du skal ikke la noe ord falle+ mot Isaks* hus»? 17  Derfor, dette er hva Jehova har sagt: «Din hustru — i byen skal hun bli en prostituert.+ Og dine sønner og dine døtre — for sverdet skal de falle. Og din jord — etter målesnoren skal den bli delt ut. Og du selv — på uren jord skal du dø;+ og Israel — det skal med sikkerhet gå i landflyktighet, bort fra sin egen jord.»’»+

Fotnoter

Dvs. i januar og februar. Se tillegget, 8B.
«Og se, én gresshoppe var kong Gog», LXX. Jf. Ese 38:2.
El.: «[på] jorden». Hebr.: ha’ạrets.
«det . . . vanndyp». El.: «de . . . brusende vann». Hebr.: tehọm; LXXVg: «den . . . avgrunn». Jf. fotn. til 1Mo 1:2, «vanndypets».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
Se fotn. til bokens navn.
Se fotn. til v. 7.
Dvs. Jeroboam II, sønn av Joasj (Jehoasj); ikke Jeroboam I, sønn av Nebat. Se 1:1.
«Isaks». Hebr.: Jischạq, som i Sl 105:9 og Jer 33:26.
El.: «Jorden». Hebr.: ha’ạrets.
El.: «jeg var heller ikke medlem av profetenes gruppe (laug)». Se GK, § 128 v.
Se fotn. til v. 9, «Isaks».