Amos 8:1–14
8 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova lot meg se, og se, det var en kurv med sommerfrukt.+
2 Så sa han: «Hva ser du,+ Ạmos?» Da sa jeg: «En kurv med sommerfrukt.»*+ Og Jehova sa videre til meg: «Enden* er kommet for mitt folk Israel.+ Jeg skal ikke lenger bære over med dem.+
3 ’Og tempelsangene skal virkelig bli til hyling den dagen,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. ’Det skal bli mangt et lik.+ På hvert sted skal en sannelig kaste dem ut — hysj!’
4 Hør dette, dere som glefser etter den fattige,+ ja for å gjøre ende på de saktmodige* på jorden,+
5 idet dere sier: ’Hvor lenge vil det vare før nymånen er forbi+ og vi kan selge kornvarer?+ Og sabbaten,+ så vi kan by korn fram til salg — for å gjøre ẹfaen liten+ og gjøre sekelen stor og forfalske bedragets vekt,+
6 for å kjøpe de ringe for sølv og den fattige for prisen på et par sandaler, og så vi kan selge kornavfall?’+
7 Jehova har sverget ved Jakobs Overhøyhet:*+ ’Aldri vil jeg glemme alle deres gjerninger.+
8 Vil det ikke være av denne grunn at landet* skal skjelve+ og hver innbygger i det vil måtte sørge+ og det alt sammen sannelig skal stige som Nilen og bli opprørt og synke som Nilen i Egypt?’+
9 ’Og det skal skje på den dagen,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’at jeg vil la solen gå ned midt på dagen,+ og jeg vil framkalle mørke over landet på lyse dagen.
10 Og jeg vil forvandle DERES høytider til sorg+ og alle DERES sanger til klagesang, og jeg vil la sekkelerret komme på alle hofter og skallethet på hvert hode;+ og jeg vil la det bli som når en sørger over en eneste sønn,+ og sluttresultatet av det som en bitter dag.’
11 ’Se, det kommer dager,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’da jeg vil sende hunger i landet — hunger, ikke etter brød,* og tørst, ikke etter vann, men etter å høre Jehovas ord.+
12 Og de skal sannelig vakle fra hav helt til hav og fra nord like til soloppgangen. De skal stadig streife omkring mens de søker etter Jehovas ord, men de skal ikke finne det.+
13 Den dagen skal de vakre jomfruene besvime, og likeså de unge mennene, på grunn av tørsten,+
14 de som sverger ved Samạrias skyld,+ og som likefram sier: «Så sant din gud lever,* Dan!»+ og: «Så sant Bẹ’er-Sjẹbas+ vei lever!» Og de skal sannelig falle, og de skal ikke reise seg mer.’»+
Fotnoter
^ «Enden». Hebr.: haqqẹts; ordet ligner på det hebr. ordet qạjits, «sommerfrukt», i første del av verset og danner et ordspill.
^ «sommerfrukt». Hebr.: qạjits; bringer tanken hen på slutten av jordbruksåret.
^ «saktmodige», M; Mmargen: «nødstilte».
^ El.: «Stolthet».
^ El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
^ El.: «etter mat (føde)». Hebr.: lallẹchem.
^ Bokst.: «Levende [er] din gud». Hebr.: che ’elohẹjkha; adjektivet «levende» er hankj. ent. på hebr.; gr.: Zei ho theọs sou; lat.: vịvit dẹus tụus.
