Daniel 12:1–13
12 Og i den tiden skal Mịkael*+ stå+ fram, den store fyrste*+ som står til beste for* ditt folks sønner.+ Og det skal visselig komme en trengselstid, en slik som ikke er blitt brakt til å komme siden en nasjon ble til, og inntil den tiden.+ Men i den tiden skal ditt folk unnslippe,+ enhver som finnes oppskrevet i boken.+
2 Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne opp,+ noen til liv som varer til uavgrenset tid,+ og andre til skam og til avsky som varer til uavgrenset tid.+
3 Og de som har innsikt, skal skinne som det utstrakte roms glans,*+ og de som fører de mange til rettferdighet,+ skal skinne som stjernene til uavgrenset tid, ja for evig.
4 Og du, Daniel, skjul ordene og forsegl boken+ inntil endens* tid.+ Mange skal fare omkring,* og den sanne kunnskap* skal bli stor.»+
5 Og jeg, Daniel, så, og se, det var to andre som stod der,+ én på den ene elvebredden* og én på den andre elvebredden.+
6 Så sa en av dem til mannen som var kledd i lin,+ og som befant seg over elvens vann: «Hvor lenge er det til enden på de underfulle ting?»+
7 Og jeg begynte å høre mannen* som var kledd i lin, og som befant seg over elvens vann, idet han tok til å løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himlene og å sverge+ ved ham som lever til uavgrenset tid:+ «Det skal være én fastsatt tid, fastsatte tider og en halv.*+ Og så snart knusingen av det hellige folks makt* er fullført,+ skal alt dette få sin ende.»
8 Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det;+ så jeg sa: «Min herre,* hva vil være den siste del av disse ting?»+
9 Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid.+
10 Mange skal rense seg+ og gjøre seg hvite+ og bli lutret.+ Og de onde skal sannelig handle ondt,+ og slett ingen onde skal forstå;+ men de som har innsikt, skal forstå.+
11 Og fra den tid da det stadige trekk*+ er blitt fjernet+ og den avskyelighet+ som forårsaker ødeleggelse,* er blitt stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.
12 Lykkelig+ er* den som fortsetter å nære forventning, og som når fram til de ett tusen tre hundre og trettifem dagene!
13 Og du selv, gå du enden i møte;*+ og du skal hvile,+ men du skal stå opp til din lodd ved dagenes ende.»*+
Fotnoter
^ «den store fyrste». Hebr.: hassạr haggadhọl; lat.: prịnceps mạgnus; LXX: «den store engel»; LXXBagster(gr.): ho ạrkhon ho mẹgas, «den store hersker».
^ El.: «som står som forsvarer for».
^ El.: «stråleglans; klare lys».
^ «endens». Hebr.: qets; gr.: synteleias. Se fotnoter til Mt 13:39, «en avslutning», og Mt 24:3, «avslutningen».
^ El.: «undersøke den grundig».
^ «den sanne kunnskap». Hebr.: haddạ‛ath.
^ El.: «den ene bredden av elven (hebr.: haj’ọr)».
^ «mannen». Hebr.: ha’ịsj; lat.: vịrum.
^ «én fastsatt tid, fastsatte tider og en halv». Hebr.: lemo‛ẹdh mo‛adhịm wachẹtsi; gr.: eis kairọn kai kairous kai hẹmisy kairou; Vgc(lat.): in tẹmpus, et tẹmpora, et dimịdium tẹmporis. Den jødiske bibelkommentatoren Abraham ibn Esra bruker her dualisformen (to fastsatte tider). Summen blir dermed tre og en halv fastsatt tid, som i 7:25 (se fotn. til «. . . og en halv tid»). Jf. fotnoter til 4:16 og Åp 12:14.
^ Bokst.: «hånd». Hebr.: jadh; lat.: mạnus.
^ «Min herre». Hebr.: ’adhonị; gr.: Kỵrie; lat.: dọmine mi.
^ El.: «det stadige (regelmessige) offer». Bokst.: «det stadige». Hebr.: hattamịdh; Vg: «det stadige offer»; LXX: «offeret».
^ «som forårsaker ødeleggelse (vekker forferdelse)». Hebr.: sjomẹm. Jf. fotn. til 9:27, «den som ligger øde».
^ Bokst.: «[Å] lykke for». Hebr.: ’asjrẹ; gr.: makạrios; lat.: beạtus. Jf. fotn. til Sl 1:1 og Mt 5:3; Lu 6:20.
^ «enden i møte», M(hebr.: laqqẹts)SyVg; mangler i LXX.
