Daniel 3:1–30

3  Kong Nebukadnẹsar laget en billedstøtte+ av gull, som var seksti alen høy og seks alen bred. Han stilte den opp på Dụra-sletten i provinsen Babylon.+  Og Nebukadnẹsar selv sendte i egenskap av konge bud for å samle satrapene, prefektene+ og stattholderne, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politiembetsmennene+ og alle styrerne i provinsene for at de skulle komme til innvielsen+ av den billedstøtten som kong Nebukadnẹsar hadde stilt opp.  Da kom satrapene,+ prefektene og stattholderne, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politiembetsmennene og alle styrerne i provinsene sammen til innvielsen av den billedstøtten som kong Nebukadnẹsar hadde stilt opp, og de stod foran den billedstøtten som Nebukadnẹsar hadde stilt opp.  Og herolden*+ ropte høyt: «Til dere blir det sagt, dere folk, folkegrupper og tungemål,+  at når dere hører lyden av horn, pipe, sitar, trekantet harpe, strengeinstrument, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter,+ skal dere falle ned og tilbe den billedstøtten av gull som kong Nebukadnẹsar har stilt opp.  Og den som ikke faller ned og tilber,+ skal i samme øyeblikk+ bli kastet i den brennende ildovnen.»+  Derfor, i samme stund som alle folkene hørte lyden av horn, pipe, sitar, trekantet harpe, strengeinstrument og alle slags musikkinstrumenter, falt alle folkene,+ folkegruppene og tungemålene ned og tilbad den billedstøtten av gull som kong Nebukadnẹsar hadde stilt opp.  I samme stund kom derfor noen kaldeere* fram og rettet en anklage mot jødene.*+  De tok til orde, og de sa til kong Nebukadnẹsar: «Konge, måtte du leve til uavgrensede tider!+ 10  Du selv, konge, gav befaling om at hvert menneske som hører lyden av horn, pipe, sitar, trekantet harpe, strengeinstrument og sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter,+ skulle falle ned og tilbe billedstøtten av gull, 11  og at den som ikke falt ned og tilbad, skulle kastes i den brennende ildovnen.+ 12  Det er noen jøder* som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon:+ Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo. Disse sunne og sterke mennene* har ikke gitt akt på deg, konge; dine guder* tjener de ikke, og den billedstøtten av gull som du har stilt opp, tilber de ikke.»+ 13  Da sa Nebukadnẹsar, i raseri og heftig vrede,+ at Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo+ skulle hentes. Disse sunne og sterke mennene ble derfor ført fram for kongen. 14  Nebukadnẹsar tok til orde og sa til dem: «Er det virkelig slik, Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo, at dere ikke tjener mine guder,*+ og at dere ikke tilber den billedstøtten av gull som jeg har stilt opp?+ 15  Nåvel, hvis dere er rede, slik at dere, når dere hører lyden av horn, pipe, sitar, trekantet harpe, strengeinstrument og sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter,+ faller ned og tilber den billedstøtten som jeg har laget, så er alt i orden. Men hvis dere ikke tilber den, skal dere i samme øyeblikk bli kastet i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud* som kan redde dere av mine hender?»+ 16  Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo svarte og sa til kongen: «Nebukadnẹsar, vi behøver ikke å svare deg et ord på dette.+ 17  Om så skal være, er vår Gud* som vi tjener, i stand til å redde oss. Av den brennende ildovnen og av din hånd, konge, skal han redde oss.+ 18  Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at dine guder* tjener vi ikke, og den billedstøtten av gull som du har stilt opp, vil vi ikke tilbe.»+ 19  Da ble Nebukadnẹsar fylt av heftig vrede, og hans ansiktsuttrykk ble forandret overfor Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo. Han svarte og sa at ovnen skulle hetes opp sju ganger mer enn det var vanlig å hete den opp. 20  Og han sa til noen sunne og sterke menn med vital kraft+ som var i hans militære styrke, at de skulle binde Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo for å kaste dem i den brennende ildovnen.+ 21  Da ble disse sunne og sterke mennene bundet, iført sine kapper, sine kledninger og sine luer og sine andre klær, og kastet i den brennende ildovnen. 22  Nettopp fordi kongens ord var strengt og ovnen var opphetet til overmål, ble de sunne og sterke mennene som førte opp Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo, selv drept av den flammende ilden. 23  Men disse andre sunne og sterke mennene, de tre, Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.*+ 24  Da ble kong Nebukadnẹsar skremt, og han reiste seg brått. Han tok til orde og sa til sine høye kongelige embetsmenn: «Var det ikke tre sunne og sterke menn som vi kastet bundet midt i ilden?»+ De svarte og sa til kongen: «Jo, konge.» 25  Han svarte og sa: «Se, jeg ser fire sunne og sterke menn gå fritt omkring midt i ilden, og det er ingen skade på dem, og den fjerdes utseende ligner en gudesønns.»*+ 26  Da gikk Nebukadnẹsar fram til døren til den brennende ildovnen.+ Han tok til orde og sa: «Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo, dere Den Høyeste Guds*+ tjenere, gå ut og kom hit!» Da gikk Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo ut av ilden. 27  Og satrapene, prefektene og stattholderne og kongens høye embetsmenn+ som var forsamlet, så disse sunne og sterke mennene, og de så at ilden ikke hadde hatt noen makt over deres legemer,+ og ikke et hår på deres hoder+ var blitt svidd, og ikke engang deres kapper var blitt forandret, og det var ikke engang kommet brannlukt på dem. 28  Nebukadnẹsar tok til orde og sa: «Velsignet være Sjạdraks, Mẹsjaks og Ạbed-Nẹgos Gud,+ som sendte sin engel+ og reddet sine tjenere, de som satte sin lit til ham+ og forandret* kongens ord og overgav sine legemer, fordi de ikke ville tjene+ eller tilbe+ noen som helst annen gud enn sin egen Gud.*+ 29  Og fra meg utgår det en befaling+ om at hvert folk, hver folkegruppe og hvert tungemål som sier noe urett mot Sjạdraks, Mẹsjaks og Ạbed-Nẹgos Gud, skal hogges i stykker,+ og deres hus skal bli gjort til et offentlig avtrede;+ for det finnes ingen annen gud* som er i stand til å utfri slik som han.»+ 30  På den tiden lot kongen Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo ha framgang i provinsen Babylon.*+

Fotnoter

«Og herolden». Aram.: wekharozạ’, avledet av det gammelpersiske substantivet ksrausa, «roper (utroper)»; gr.: kai ho kẹryks; lat.: et praeco. Se fotn. til 5:29, «og de utropte».
«noen kaldeere». Bokst.: «sunne og sterke menn, kaldeere». Aram.: guvrịn kasda’ịn.
El.: «og baktalte jødene». Bokst.: «og spiste stykker [av kjøtt revet av kroppen] av jødene».
«noen jøder». Bokst.: «sunne og sterke menn, jøder». Aram.: guvrịn jehudha’jịn.
El.: «Disse mennene». Jf. fotn. til 4Mo 24:3, «den sunne og sterke mann».
«dine guder». Aram.: le’lahaikh; LXXBagster(gr.): tois theois sou; lat.: dẹos tụos.
«mine guder». Aram.: le’lahai.
«gud». Aram.: ’elạh.
«vår Gud». Aram.: ’Elahạna’.
«dine guder». Aram.: le’lahaikh.
Her har LXXVg et langt innskudd, og først i v. 91, ifølge deres versinndeling, blir gjengivelsen av M gjenopptatt.
«ligner en gudesønns». Aram.: damẹh levar-’elahịn; gr.: . . . theou; syr.: . . . ’alahin.
«Den Høyeste Guds». Aram.: ’Elahạ’ ‛Illai’ạ. Se fotn. til 5:18.
El.: «gikk imot; gjorde . . . til intet».
«sin egen Gud». Aram.: lE’lahahọn.
«gud». Aram.: ’elạh.
I Sy slutter kap. 3 her; i MLXXBagsterVg fortsetter kap. 3 med ytterligere tre vers.