Daniel 5:1–31

5  Kong Belsạsar*+ holdt en stor fest* for tusen av sine stormenn, og framfor de tusen drakk han vin.+  Påvirket av vinen+ sa Belsạsar at de skulle hente de karene av gull og av sølv+ som hans far Nebukadnẹsar hadde tatt fra det templet* som var i Jerusalem, for at kongen og hans stormenn, hans medhustruer og hans hustruer av annen rang skulle drikke av dem.+  De hentet da de karene av gull som de hadde tatt fra Guds* hus’ tempel som var i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans medhustruer og hans hustruer av annen rang drakk av dem.  De drakk vin, og de lovpriste gudene* av gull og av sølv, kobber, jern, tre og stein.+  I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd fram og skrev på murpussen på veggen i kongens palass,+ midt imot lampestaken, og kongen så baksiden av den hånden som skrev.  Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og hans tanker begynte å skremme ham,+ og hans hofteledd ble slappe,+ og hans knær slo mot hverandre.+  Kongen ropte høyt at besvergerne, kaldeerne og astrologene skulle føres inn.+ Kongen tok til orde og sa til Babylons vismenn: «Det menneske som leser denne skriften og forteller meg dens tydning — i purpur skal han bli kledd,+ med et halskjede av gull om sin hals, og som den tredje i riket skal han herske.»+  Da kom alle kongens vismenn inn, men de var ikke i stand til å lese skriften eller å gjøre kjent tydningen for kongen.+  Kong Belsạsar ble derfor meget skremt, og hans ansiktsfarge skiftet; og hans stormenn var rådville.+ 10  Hva dronningen angår, så gikk hun på grunn av kongens og hans stormenns ord rett inn i gjestebudssalen. Dronningen tok til orde og sa: «Konge, måtte du leve til uavgrensede tider!+ La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke din ansiktsfarge skifte. 11  Det finnes en dyktig mann i ditt rike som hellige guders ånd* er i;+ og i din fars dager ble opplysning og innsikt og visdom lik guders visdom funnet i ham, og kong Nebukadnẹsar, din far, satte ham til overhode+ for de magipraktiserende prestene, besvergerne, kaldeerne og astrologene, ja din far, konge; 12  for en usedvanlig ånd og kunnskap og innsikt til å tyde drømmer+ og forklare gåter og løse knuter var blitt funnet i ham,+ i Daniel, som kongen selv gav navnet Beltsạsar.+ La nå Daniel bli tilkalt, så han kan fortelle tydningen.» 13  Daniel ble så ført inn til kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Er du den Daniel som er av Judas landflyktige,*+ som min far, kongen, førte fra Juda?+ 14  Jeg har også hørt om deg at guders ånd* er i deg,+ og at opplysning og innsikt og en usedvanlig visdom+ er blitt funnet i deg. 15  Og nå er vismennene og besvergerne blitt ført inn til meg, for at de skulle lese denne skriften, ja gjøre meg kjent med tydningen av den; men de er ikke i stand til å fortelle tydningen av ordet.+ 16  Og jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger+ og løse knuter. Hvis du nå kan lese skriften og gjøre meg kjent med tydningen av den — i purpur skal du bli kledd, med et halskjede av gull om din hals, og som den tredje i riket skal du herske.»+ 17  Da svarte Daniel og sa framfor kongen: «La dine gaver bli hos deg selv, og gi dine foræringer til andre.+ Men skriften skal jeg lese for kongen, og tydningen skal jeg gjøre kjent for ham.+ 18  Hva deg angår, konge, så var det Den Høyeste Gud*+ som gav din far Nebukadnẹsar+ riket og storheten og verdigheten og majesteten.+ 19  Og på grunn av den storhet som Han gav ham, var det slik at alle folk, folkegrupper og tungemål skalv og viste frykt for ham.+ Hvem han enn ville, drepte han; og hvem han enn ville, slo han;* og hvem han enn ville, opphøyde han; og hvem han enn ville, ydmyket han.+ 20  Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd forherdet seg, slik at han handlet formastelig,+ ble han styrtet fra sitt kongedømmes trone, og hans verdighet ble tatt fra ham.+ 21  Og fra menneskesønnene* ble han drevet bort, og hans hjerte ble gjort likt et dyrs, og hos villeslene var hans bolig.+ Planter pleide de å gi ham å spise liksom oksene, og av himlenes dugg ble hans kropp vætt,+ inntil han erkjente at Den Høyeste Gud er Hersker* i menneskenes rike, og at han setter den han vil, over det.+ 22  Og du, hans sønn Belsạsar,+ du har ikke ydmyket ditt hjerte,+ enda du visste alt dette.+ 23  Men mot himlenes Herre* har du opphøyd deg,+ og karene fra hans hus førte de fram for deg;+ og du selv og dine stormenn, dine medhustruer og dine hustruer av annen rang har drukket vin av dem, og guder* av sølv og av gull, kobber, jern, tre og stein,+ som ikke ser noe eller hører noe eller vet noe,+ har du lovprist; men den Gud* som har din pust* i sin hånd,+ og som alle dine veier tilhører,+ ham har du ikke æret.+ 24  Fra ham ble derfor baksiden av en hånd sendt, og nettopp denne skriften ble skrevet.+ 25  Og dette er den skriften som ble skrevet: MẸNE, MẸNE, TẸKEL og PẠRSIN.* 26  Dette er tydningen av ordet: MẸNE: Gud har telt* ditt rikes dager og gjort ende på det.*+ 27  TẸKEL: Du er blitt veid* på vekten og funnet for lett.+ 28  PẸRES: Ditt rike er blitt delt* og gitt til mederne og perserne.»*+ 29  Da gav Belsạsar en befaling,* og de kledde Daniel i purpur, med et halskjede av gull om hans hals; og de utropte* om ham at han skulle bli den tredje hersker i riket.+ 30  Den samme natten* ble kaldeerkongen Belsạsar drept,+ 31 * og mederen Dareios*+ mottok riket; han var da omkring sekstito år gammel.

Fotnoter

«Belsasar». Aram.: Belsja’tstsạr; gr.: Baltạsar; syr.: Belitsjatsar; Vgc(lat.): Baltạssar. På den babylonske tavlen nr. 38 299 i British Museum forekommer navnet som «Bel-sjarusur». I Nabonidus and Belshazzar av R.P. Dougherty, New Haven 1929, s. 186, heter det: «De hentydningene til Belsasar som finnes i forskjellige kileskrifttekster, har kastet så mye lys over den rollen han spilte, at hans plass i historien trer tydelig fram. Det er mange tekster som viser at Belsasar nesten kunne måle seg med Nabonid i makt og anseelse.»
Bokst.: «et stort brød». Aram.: lechẹm rav.
«templet». Aram.: hekhelạ’; LXXBagster(gr.): tou naou; lat.: tẹmplo. Se fotn. til Mt 23:16, «templet».
«Guds». Aram.: ’Elahạ’; syr.: dA’laha’.
«gudene». Aram.: le’lahẹ; syr.: la’lahe’.
Se fotn. til 4:18.
Se fotn. til 2:25.
Se fotn. til 4:18.
«Den Høyeste Gud». Aram.: ’Elahạ’ ‛Illai’ạ; LXXBagster(gr.): ho Theọs ho hỵpsistos.
«slo han». El.: «lot han leve», hvis verbformen avledes av et annet verb, med en lignende form.
«menneskesønnene». Aram.: benẹ ’anasjạ’.
«er Hersker». El.: «hersker». Se fotn. til 4:17, «er Hersker».
«men den Gud». Aram.: welE’lahạ’; LXXBagster(gr.): . . . Theọn.
«din pust». Aram.: nisjmethạkh. Jf. fotn. til Ord 20:27.
«og guder». Aram.: wele’lahẹ.
«himlenes Herre». Aram.: Mare’-sjemajjạ’.
Bokst.: «En mine, en mine, en sekel og halve sekler.» Aram.: Menẹ’ menẹ’ teqẹl ufarsịn. Farsịn er flt. av perẹs, «en halv sekel».
«MENE: Gud har telt». Aram.: Menẹ’ menah-’Elahạ’.
El.: «og overgitt (prisgitt) det».
«TEKEL: Du er blitt veid». Aram.: Teqẹl teqịltah.
«PERES: Ditt rike er blitt delt». Aram.: Perẹs perisạth malkhuthạkh. Perẹs er ent. av farsịn. Jf. fotn. til v. 25.
«til mederne og perserne». Aram.: lemadhai ufarạs. De tre konsonantene i det aram. ordet for «perserne» er de samme som i ordet perẹs.
«gav . . . en befaling». Bokst.: «sa».
«og de utropte». El.: «og de utropte ved herold». Aram.: wehakhrịzu; LXXBagster(gr.): kai ekẹrykse; lat.: et praedicạtum est. Se fotn. til 3:4.
Se «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules!, utgitt av Watch Tower Bible and Tract Society, Brooklyn, New York, 1963, s. 227, fotn. (på norsk i Vakttårnet for 15. august 1965, s. 381, fotn.); se også it under «Belsasar».
I MLXX begynner kap. 6 her.
«og . . . Dareios». Aram.: weDhorjạwesj; LXXBagster(gr.): kai Dareios; lat.: et Darịus; gr.: kai Artaksẹrkses.