Daniel 7:1–28
7 I Belsạsars,*+ Babylons* konges, første år så Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sin seng.+ På det tidspunktet skrev han ned drømmen.+ Han gav en fullstendig beretning om det hele.
2 Daniel tok til orde og sa:
«Det hendte seg at jeg så i mine syner om natten, og se, himlenes fire vinder*+ rørte opp det store havet.+
3 Og fire veldige dyr+ kom opp av havet,+ hvert av dem annerledes+ enn de andre.
4 Det første var likt en løve,+ og det hadde ørnevinger.+ Jeg fortsatte å se inntil dets vinger ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden+ og ble reist opp på to føtter liksom et menneske, og det ble gitt det et menneskehjerte.+
5 Og se, et annet dyr, det andre; det lignet en bjørn.+ Og det ble reist opp på den ene siden,+ og det var tre ribben i dets munn mellom dets tenner; og de sa dette til det: ’Stå opp, ét mye kjøtt.’+
6 Etter dette så jeg videre, og se, et annet dyr,* et som var likt en leopard,+ men det hadde fire vinger som en flygende skapnings vinger på ryggen.* Og dyret hadde fire hoder,+ og herredømme ble gitt det.
7 Etter dette fortsatte jeg å se i synene om natten, og se, et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og usedvanlig sterkt.+ Og det hadde store tenner av jern. Det åt og knuste, og det som var igjen, trådde det ned med sine føtter. Og det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn.+
8 Jeg fortsatte å betrakte hornene, og se, et annet horn, et lite et,+ kom opp midt iblant dem, og tre av de første hornene ble rykket opp framfor det. Og se, det var øyne som et menneskes øyne på dette hornet, og det var en munn som talte store ord.+
9 Jeg fortsatte å se inntil troner* ble satt fram+ og Den Gamle av Dager*+ satte seg. Hans kledning var hvit som snø,+ og håret på hans hode var som ren ull.+ Hans trone var flammer av ild;+ hjulene på den var en brennende ild.+
10 Det var en strøm av ild som fløt fram og gikk ut foran ham.+ Det var tusen tusener som stadig tjente ham,*+ og ti tusen ganger ti tusen som stadig stod like framfor ham.+ Retten*+ ble satt, og bøker ble åpnet.
11 Jeg fortsatte på det tidspunktet å se på grunn av lyden av de store ord som hornet talte+ — jeg fortsatte å se inntil dyret ble drept og dets kropp ble tilintetgjort og det ble overgitt til den brennende ilden.+
12 Men hva resten av dyrene angår,+ så ble deres herredømme tatt bort, og det ble gitt dem en forlengelse av livet for en tid og en tidsperiode.*+
13 Jeg fortsatte å se i synene om natten, og se, med himlenes skyer+ kom det nå en som var lik en menneskesønn;*+ og han fikk tre fram for Den Gamle av Dager,+ og de førte ham fram for Ham.+
14 Og det ble gitt ham herredømme+ og verdighet+ og rike,*+ for at alle folk, folkegrupper og tungemål skulle tjene ham.+ Hans herredømme er et herredømme som varer til uavgrenset tid og ikke skal forgå, og hans rike er et rike som ikke skal bli ødelagt.+
15 Hva meg, Daniel, angår, så var min ånd* urolig i mitt indre på grunn av dette, og mitt hodes syner, de begynte å skremme meg.+
16 Jeg gikk bort til en av dem som stod der, så jeg kunne be ham om pålitelige opplysninger om alt dette.+ Og han sa til meg, idet han gikk i gang med å gjøre tydningen av det hele kjent for meg:
17 ’Med hensyn til disse veldige dyrene: Ettersom de er fire,+ er det fire konger som skal oppstå av jorden.+
18 Men Den Aller Høyestes hellige*+ skal motta riket, og de skal ta riket i eie+ til uavgrenset tid, ja til uavgrenset tid på uavgrenset tid.’
19 Da ønsket jeg å få pålitelige opplysninger om det fjerde dyret, som viste seg å være annerledes enn alle de andre, overmåte fryktelig, det som hadde tenner av jern, og som hadde klør av kobber, det som åt og knuste, og som trådde ned endog det som var igjen, med sine føtter,+
20 og om de ti hornene som var på dets hode,+ og det andre hornet+ som kom opp, og som tre falt for,*+ ja det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord,+ det som så større ut enn de andre.
21 Jeg fortsatte å se da dette hornet førte krig mot de hellige, og det fikk overtaket over dem,+
22 inntil Den Gamle av Dager+ kom og dommen ble avsagt til fordel for Den Aller Høyestes hellige+ og den fastsatte tid kom da de hellige tok riket i eie.+
23 Dette er hva han sa: ’Hva det fjerde dyret angår, så skal det komme et fjerde rike på jorden, et som skal være annerledes enn alle de andre rikene; og det skal fortære hele jorden og tråkke den ned og knuse den.+
24 Og hva de ti horn angår, så er det ti konger som skal oppstå av dette riket;+ og enda en skal oppstå etter dem, og han skal være annerledes enn de første,+ og tre konger skal han ydmyke.+
25 Og ord mot Den Høyeste* skal han tale,+ og Den Aller Høyestes hellige* skal han til stadighet plage.*+ Og han skal sette seg fore å forandre tider*+ og lov,+ og de* skal bli gitt i hans hånd i én tid og tider og en halv tid.*+
26 Så ble Retten* satt,+ og hans herredømme tok de til slutt bort, for å tilintetgjøre ham og utslette ham fullstendig.*+
27 Og riket og herredømmet og storheten hos rikene under hele himmelen ble gitt til det folk som er Den Aller Høyestes hellige.*+ Deres* rike er et rike som varer til uavgrenset tid,+ og alle herredømmer skal tjene og adlyde dem.’+
28 Hermed er saken til ende. Hva meg, Daniel, angår, så fortsatte mine tanker å skremme meg meget, slik at min ansiktsfarge skiftet hos meg; men selve saken bevarte jeg i mitt hjerte.»*+
Fotnoter
^ «Babylons», Vg; MSy: «Babels»; LXX: «Babylonias lands»; LXXBagster: «kaldeernes».
^ «vinder». Aram.: ruchẹ; lat.: vẹnti.
^ «dyr», LXXSy; mangler i M.
^ «ryggen», Mmargen; M: «sidene».
^ «og Den Gamle av Dager». Aram.: we‛Attịq Jomịn; lat.: et antịquus diẹrum.
^ El.: «en stor (storslagen) trone», hvis flertallsformen av det aram. substantivet skal oppfattes som majestetsflt.
^ «stadig tjente ham». Aram.: jesjammesjunnẹh; lat.: ministrạbant ẹi.
^ El.: «for en tid og en fastsatt tid». Aram.: ‛adh-zemạn we‛iddạn; gr.: hẹos khrọnou kai kairou; lat.: ụsque ad tẹmpus et tẹmpus.
^ «en som var lik en menneskesønn». Aram.: kevạr ’enạsj. Jf. uven-’adhạm, «og et jordmenneskes sønn», i Sl 8:4.
^ «og rike». El.: «og kongerike (kongedømme; kongemakt)». Aram.: umalkhụ; lat.: et rẹgnum.
^ «min ånd». Aram.: ruchị; Th(gr.): to pneuma mou; lat.: spịritus mẹus.
^ El.: «Den Høyestes hellige». Aram.: qaddisjẹ ‛Eljonịn (flt. av ‛Eljọn, men denne bruken av flt. betyr tydeligvis ikke at de som her kalles «hellige», er de «høyeste hellige»; kanskje den nære forbindelsen mellom de to ordene i setningen har gjort at flertallsformen av det første har smittet over på det andre). Ordet for «Den Høyestes» er ent. i LXXSyVg og i mange hebr. hss.
^ El.: «og som tre falt for å gi plass til».
^ El.: «i én tidsperiode og tidsperioder og en halv tidsperiode». Aram.: ‛adh-‛iddạn we‛iddanịn ufelạgh ‛iddạn. Her oppfattes we‛iddanịn som dualis (totall) i betydningen «og to tider (tidsperioder)». Lexicon Linguae Aramaicae Veteris Testamenti av E. Vogt, Roma 1971, s. 124: «’per tempus et (duo) tempora . . . et dimidium tempus’ i. e. per 3 1⁄2 annos [’i en tid og (to) tider . . . og en halv tid’, dvs. i 3 1⁄2 år]». Se BDB, s. 1105; KBL, s. 1106; HAL, s. 1756; fotn. «b» til Da 7:25 i BHS; se også fotn. til 4:16 og fotn. til 12:7, «. . . og en halv».
^ «de», MSyVg; LXX: «alt»; LXXBagster: «det».
^ «tider». Aram.: zimnịn.
^ Bokst.: «skal han slite ned (ut)».
^ «Den Høyeste». Aram.: ‛Illai’ạ, ent.; gr.: ton hỵpsiston; lat.: Excẹlsum.
^ Bokst.: «inntil enden».
^ El.: «Dets»; viser til «det folk som er Den Aller Høyestes hellige».
