Daniel 8:1–27

8  I det tredje året av kong Belsạsars+ kongedømme var det et syn som viste seg for meg, ja for meg, Daniel, etter det som viste seg for meg i begynnelsen.+  Og jeg begynte å se i synet; og det skjedde mens jeg så, at jeg var i borgen Sụsan,+ som ligger i provinsen Ẹlam;+ og jeg fortsatte å se i synet, og jeg var ved vannløpet* Ụlai.+  Idet jeg løftet mine øyne, så jeg, og se, en vær+ som stod foran vannløpet, og den hadde to horn. Og de to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste var det som kom sist opp.+  Jeg så væren stange mot vest* og mot nord og mot sør,* og ingen ville dyr holdt stand framfor den, og det var ingen som utfridde av dens hånd.+ Og den gjorde som den ville,* og den brisket seg.  Og jeg for min del fortsatte å gi akt, og se, det var en geitebukk+ som kom fra solnedgangen og fór fram over hele jordens* overflate, og den rørte ikke ved jorden. Og bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.+  Og den kom helt fram til væren som hadde de to hornene, den som jeg hadde sett stå foran vannløpet;* og den kom løpende mot den i sitt voldsomme raseri.  Og jeg så den komme tett innpå væren, og den begynte å vise bitterhet mot den, og den tok til å stange væren over ende og brekke dens to horn, og det viste seg at væren ikke hadde kraft til å holde stand framfor den. Så den kastet den til jorden og tråkket den ned, og væren hadde ingen som utfridde den av dens hånd.+  Og geitebukken på sin side brisket seg+ svært; men så snart den ble mektig, ble det store hornet brukket av, og på en iøynefallende måte begynte det å komme opp fire horn i stedet for det, vendt mot himlenes fire vinder.*+  Og ut av ett av dem kom det fram et annet horn, et lite et,+ og det ble stadig større, mye større, mot sør* og mot soloppgangen og mot Prydelsen.*+ 10  Og det fortsatte å bli større, like til himlenes hær,+ slik at det fikk noen av hæren og noen av stjernene+ til å falle til jorden, og det begynte å tråkke dem ned.+ 11  Og like til hærens Fyrste+ brisket det seg, og fra ham ble det stadige trekk*+ tatt bort, og hans helligdoms grunnfestede sted ble omstyrtet.+ 12  Og en hær ble gradvis overgitt,+ sammen med det stadige trekk,+ på grunn av overtredelse;+ og det fortsatte å kaste sannheten+ til jorden,+ og det handlet og hadde framgang.+ 13  Og jeg fikk høre en hellig+ som talte, og en annen hellig begynte å si til nettopp den som talte: «Hvor lenge varer synet om det stadige trekk+ og om overtredelsen som forårsaker ødeleggelse*+ — for å gjøre både det hellige sted og hæren til noe som tråkkes på?»+ 14  Han sa da til meg: «Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener; og det hellige sted skal visselig bli brakt i sin rette tilstand.»*+ 15  Og mens jeg, Daniel, så synet og søkte å forstå det,+ se, da stod det foran meg en som hadde et utseende som en sunn og sterk mann.*+ 16  Og jeg begynte å høre røsten av et menneske av jord midt i Ụlai,*+ og han begynte å rope og si: «Gạbriel,*+ la denne forstå det han har sett.»+ 17  Så kom han bort dit hvor jeg stod, men da han kom, ble jeg så skrekkslagen at jeg falt på mitt ansikt. Og han sa så til meg: «Forstå,+ menneskesønn,*+ at* synet gjelder endens tid.»+ 18  Og mens han talte med meg, hadde jeg falt i dyp søvn med ansiktet mot jorden.+ Han rørte derfor ved meg og fikk meg til å reise meg opp der hvor jeg hadde stått.+ 19  Og han sa videre: «Se, jeg lar deg få vite hva som skal skje i fordømmelsens siste tid, for det gjelder endens fastsatte tid.*+ 20  Væren som du så, den som hadde de to hornene, står for kongene av Mẹdia og Persia.+ 21  Og den lodne bukken står for kongen av Hellas;*+ og det store hornet som var mellom dens øyne, det står for den første kongen.+ 22  Og at det ble brukket av, slik at det var fire som til slutt oppstod i stedet for det,+ det betyr at det er fire riker fra hans* nasjon som skal oppstå, men ikke med hans kraft. 23  Og i deres rikes siste tid, da overtrederne fullfører sitt verk, skal det stå fram en konge som har et bistert ansikt, og som forstår tvetydige uttalelser.*+ 24  Og hans kraft skal bli veldig, men ikke ved hans egen kraft.+ Og på en forunderlig måte skal han forårsake ødeleggelse,+ og han skal visselig vise seg å være framgangsrik og handle effektivt. Og han skal virkelig ødelegge mektige, også det folk som består av de hellige.+ 25  Og i samsvar med sin innsikt* skal han med sikkerhet også få svik til å lykkes i sin hånd.+ Og i sitt hjerte skal han briske seg,+ og i en tid med frihet fra bekymring+ skal han ødelegge mange. Og mot fyrstenes Fyrste+ skal han stå opp, men uten menneskehånd skal han bli knust.+ 26  Og det som ble sett angående kvelden og morgenen, det som er blitt sagt, det er sant.*+ Men hold du synet skjult, for det gjelder først om mange dager.»+ 27  Og jeg, Daniel, følte meg utmattet og ble syk i noen dager.+ Så stod jeg opp og utførte arbeid for kongen;+ men jeg viste meg stadig å være som lamslått på grunn av det jeg hadde sett, og det var ingen som forstod det.+

Fotnoter

El.: «ved kanalen». Hebr.: ‛al-’uvạl.
Bokst.: «havet», dvs. Middelhavet (i vest).
Bokst.: «Negev».
El.: «som det behaget den». Hebr.: khirtsonọ, «etter sitt behag».
El.: «landets». Hebr.: ha’ạrets.
El.: «kanalen». Hebr.: ha’uvạl.
El.: «vindretninger». Se fotn. til 11:4.
El.: «Skjønnheten; Det vakre». Refererer muligens til Jerusalem og templet der. Jf. 11:16, 41.
El.: «Negev».
El.: «det stadige (regelmessige) offer». Bokst.: «det stadige». M(hebr.: hattamịdh)Sy; lat.: iụge sacrifịcium, «det stadige offer»; LXXBagster(gr.): thysịa, «offer».
El.: «som vekker forferdelse (gru)». Hebr.: sjomẹm. Jf. fotn. til 9:27, «den som ligger øde».
El.: «skal visselig bli rettferdiggjort (bli erklært rettferdig)»; el.: «skal visselig komme til sin rett igjen (få sin rett tilbake; bli brakt i sin rette tilstand igjen)».
«en sunn og sterk mann». Hebr.: ghạver.
El.: «Eulaeus (Eulaios)». LXXBagster(gr.): Oubạl; gr.: Oulai; lat.: Ụlai.
Betyr «Guds sunne og sterke mann». Hebr.: Gavri’ẹl, sammensatt av gẹver, «sunn og sterk mann», og ’El, «Gud».
«menneskesønn». Hebr.: ben-’adhạm. Jf. fotnoter til 7:13 og Ese 2:1.
El.: «for».
«fastsatte tid». Hebr.: lemo‛ẹdh.
«Hellas». Hebr.: Jawạn, «Javan»; gr.: ton Hellẹnon, «hellenernes (grekernes) [konge]»; lat.: Graecọrum, «grekernes [konge]».
«hans», LXXVg; mangler i MSy.
«tvetydige uttalelser». El.: «gåter; innviklede spørsmål».
«i samsvar med sin innsikt», M; LXX: «mot de hellige [skal] hans tanke [være]».
Bokst.: «sannhet». Hebr.: ’emẹth.