Daniel 9:1–27
9 I Dareios’,+ Ahasvẹrus’* sønns, første år — han som var av medernes ætt+ og var blitt gjort til konge over kaldeernes rike+ —
2 i det første året av hans regjering, la jeg, Daniel, i bøkene merke til det antall år som ifølge Jehovas* ord, som hadde kommet til profeten Jeremia,+ skulle gå for at Jerusalems ødeleggelser* skulle fullbyrdes,+ nemlig sytti år.+
3 Og jeg vendte så mitt ansikt+ mot Jehova,* den sanne Gud,* for å søke ham med bønn+ og med inntrengende anmodninger, med faste og sekkelerret og aske.+
4 Og jeg begynte å be til Jehova min Gud og avlegge bekjennelse og si:+
«Å, Jehova,* den sanne Gud,* den store+ og fryktinngytende, som holder fast ved pakten+ og den kjærlige godhet*+ overfor dem som elsker ham, og overfor dem som holder hans bud+ —
5 vi har syndet+ og gjort urett og handlet ondt og gjort opprør;+ og en har veket av fra dine bud og fra dine rettslige avgjørelser.+
6 Og vi har ikke hørt på dine tjenere profetene,+ som har talt i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre forfedre og til alt landets folk.*+
7 Deg, Jehova,* tilhører rettferdigheten, men oss tilhører ansiktets skam, som på denne dag+ — Judas menn* og Jerusalems innbyggere og alle av Israel, de som er nær, og de som er langt borte i alle de landene som du drev dem bort til på grunn av den troløshet som de viste mot deg.+
8 Jehova,* ansiktets skam tilhører oss — våre konger, våre fyrster og våre forfedre — for vi har syndet mot deg.+
9 Barmhjertighetsgjerningene+ og tilgivelseshandlingene+ tilhører Jehova* vår Gud,* for vi har gjort opprør mot ham.+
10 Og vi har ikke adlydt* Jehova vår Guds røst ved å vandre etter hans lover, som han forela oss ved sine tjenere profetenes hånd.+
11 Og alle av Israel har overtrådt din lov, og en har veket av ved ikke å adlyde din røst,+ og du har derfor utøst over oss den forbannelse og den svorne ed+ som står skrevet i den sanne Guds tjener Moses’ lov, for vi har syndet mot Ham.*
12 Og han tok til å oppfylle de ord som han hadde talt mot oss+ og mot våre dommere som dømte oss,+ ved å føre en så stor ulykke over oss at det ikke under hele himmelen er gjort noe slikt som det som er gjort i Jerusalem.+
13 Akkurat som det står skrevet i Mose lov,+ all denne ulykke — den har kommet over oss,+ og vi har ikke gjort Jehova vår Guds* ansikt mildere stemt ved å vende om fra vår misgjerning+ og ved å vise innsikt i din sannferdighet.+
14 Og Jehova våket med hensyn til ulykken og førte den til slutt over oss,+ for Jehova vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han har gjort; og vi har ikke adlydt* hans røst.+
15 Og nå, Jehova,* vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypts land med sterk hånd+ og begynte å gjøre deg et navn som på denne dag+ — vi har syndet,+ vi har handlet ondt.
16 Jehova,* vi ber deg, måtte din vrede og din voldsomme harme i samsvar med alle dine rettferdighetsgjerninger+ vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell;+ for på grunn av våre synder og på grunn av våre forfedres misgjerninger+ er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt omkring oss.+
17 Og nå, lytt, vår Gud,* til din tjeners bønn og til hans inntrengende anmodninger, og la ditt ansikt lyse+ over din helligdom som er lagt øde,+ for Jehovas* skyld.
18 Bøy ditt øre til, min Gud, og hør!+ Lukk opp dine øyne og se vår øde tilstand og den by som er blitt kalt ved ditt navn;*+ for det er ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger vi lar våre inntrengende anmodninger komme fram for deg,+ men på grunn av dine mange barmhjertighetsgjerninger.+
19 Jehova,* hør!+ Jehova,* tilgi!+ Jehova,* gi akt og grip inn!+ Drøy ikke,+ for din egen skyld, min Gud, for ditt eget navn er blitt nevnt over din by og over ditt folk.»+
20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd+ og mitt folk Israels synd+ og lot min anmodning om velvilje komme fram for Jehova min Gud vedrørende min Guds hellige fjell,+
21 ja, mens jeg ennå talte i bønnen, da kom mannen* Gạbriel*+ — som jeg hadde sett i synet i begynnelsen,+ utmattet av tretthet* — til meg ved tiden for kveldsoffergaven.+
22 Og han begynte å gi meg forståelse og tale med meg og si:
«Daniel, nå har jeg dratt ut for å la deg få innsikt med forståelse.+
23 Ved begynnelsen av dine inntrengende anmodninger gikk et ord ut, og jeg selv er kommet for å avgi beretning, for du er en som er høyt verdsatt.+ Så gi akt+ på saken og forstå det du ser.
24 Sytti uker* er blitt fastsatt* over ditt folk+ og over din hellige by,+ for å gjøre slutt på overtredelsen+ og gjøre ende på synd+ og gjøre soning for* misgjerning+ og innføre rettferdighet til uavgrensede tider+ og sette segl+ på* syn og profet* og salve Det aller helligste.*+
25 Og du skal vite og ha den innsikt at fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem+ utgår,+ inntil Messias,*+ Lederen,+ skal det være sju uker og sekstito uker.+ Hun* skal vende tilbake og virkelig bli gjenoppbygd, med torg og vollgrav, men i tidenes trengsel.
26 Og etter de sekstito ukene skal Messias* bli avskåret,*+ uten noe* for seg selv.+
Og byen og det hellige sted+ skal det folk som tilhører en leder som kommer, ødelegge.+ Og enden på det* skal være ved oversvømmelse. Og inntil enden skal det være krig; det som er besluttet, er ødeleggelser.+
27 Og han skal la pakten+ stå ved makt* for de mange* i én uke,+ og halvveis i uken skal han få slaktoffer og offergave til å opphøre.+
Og på avskyeligheters vinge* kommer den som forårsaker ødeleggelse;*+ og inntil en utryddelse finner sted, skal nettopp det som er besluttet, fortsette å strømme ned* også over den som ligger øde.»*+
Fotnoter
^ «Ahasverus’», MLXXBagsterSyVg; LXX: «Xerxes’».
^ «Jehovas». Hebr.: Jehwạh; gr.: tei gei, «til jorden». I en kort notis i Journal of Biblical Literature, bd. 40, 1921, s. 86, skrev James A. Montgomery «at τῃ γῃ [tei gei] er en levning av det hebraiske tetragrammet, som opprinnelig har forekommet her, dvs. ΤΗΓΗ = ΓΙΓΙ, den patristiske tradisjon for translitterasjon av יהוה. Avviket har trolig oppstått ved en annen fordeling av de loddrette strekene. . . . I formen ΤΗΓΗ har translitterasjonen gitt en viss mening og er derfor blitt bevart».
^ El.: «øde tilstand; øde (herjede) steder». Flt. på hebr.
^ Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
^ «den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm; den bestemte artikkelen, ha, foran ’Elohịm angir ettertrykk; gr.: ton theọn; lat.: Dẹum. Se tillegget, 1F.
^ «den sanne Gud». Hebr.: ha’Ẹl; gr.: ho theọs; lat.: Dẹus. Se tillegget, 1G.
^ El.: «og den lojale kjærlighet». Hebr.: wehachẹsedh.
^ «Judas menn». El.: «hver og én i Juda». Hebr.: le’ịsj [ent., men i kollektiv betydning] Jehudhạh.
^ «Jehova», L.
^ «vår Gud». Hebr.: ’Elohẹnu, flt.
^ El.: «lyttet til».
^ «Ham», MLXXSyVg; mange hebr. hss.: «deg».
^ El.: «lyttet til».
^ Bokst.: «som ditt navn er blitt nevnt over».
^ «da . . . mannen». Hebr.: weha’ịsj; gr.: kai idou ho anẹr, «og se, mannen»; lat.: ẹcce vir, «se, mannen».
^ «utmattet av tretthet», ifølge M; LXX: «hurtig båret av sted»; Vg: «hurtig flygende»; i LXX og Vg refererer ordene til Gabriel.
^ «Sytti uker». Hebr.: sjavu‛ịm sjiv‛ịm. Det siktes til 70 årsuker, i alt 490 år. Uttrykket «årsuker» blir brukt i det jødiske verket Misjna i Baba Metzia 9:10 og i Sanhedrin 5:1. Se H. Danbys engelske overs. av Misjna, 1950-utg., s. 363, 388. Jf. fotnoter til 3Mo 25:8.
^ El.: «er blitt bestemt». Bokst.: «er blitt skåret (av)». Hebr.: nechtạkh.
^ «og gjøre soning for». Bokst.: «og for å dekke over». Hebr.: ulekhappẹr.
^ El.: «og bekrefte (stadfeste); el.: «og gi autoritet til». Bokst.: «og besegle». Hebr.: welachtọm.
^ «profet», dvs. profetien.
^ El.: «Det høyhellige». Hebr.: Qọdhesj Qodhasjịm, «helliges (hellige tings; hellige steders) hellige (ting; sted)». Jf. 4Mo 18:10; 1Kg 6:16; 7:50; 8:6.
^ El.: «den Salvede». Hebr.: Masjịach; LXXBagster(gr.): Khristou; syr.: Mesjicha’, «Messias», med bestemt artikkel; lat.: chrịstum.
^ Dvs. byen (Jerusalem) el. byens innbyggere. Verbene har hunkjønnsform på hebr.
^ El.: «utslettet; ryddet av veien».
^ El.: «noen».
^ El.: «ham», hankj.; refererer ikke til «byen», som er hunkj. på hebr.
^ Bokst.: «Og han skal gjøre en pakt mektig (sterk)».
^ El.: «for de store». Hebr.: larabbịm; LXXBagster(gr.): pollois; lat.: mụltis.
^ El.: «kant; ytterste del». Hebr.: kenạf.
^ «den som forårsaker ødeleggelse». Hebr.: mesjomẹm, partisippform i pọ‛el.
^ «fortsette å strømme ned». El.: «bli utøst».
