Esekiel 10:1–22
10 Og jeg fortsatte å se, og se, på den utstrakte flaten+ som var over kjerubenes hode, var det noe som var likt safirstein,+ noe som av utseende lignet en trone;+ det viste seg over dem.
2 Og han sa så til mannen som var kledd i lin,+ ja, han sa: «Gå inn i hjulverket,+ inn under kjerubene,* og fyll dine hule hender med brennende kull+ fra stedet mellom kjerubene, og kast dem ut over byen.»+ Da gikk han inn for øynene på meg.
3 Og kjerubene stod til høyre for huset da mannen* gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.+
4 Og Jehovas herlighet+ tok til å løfte seg fra kjerubene og bort til husets terskel, og huset ble gradvis fylt av skyen,+ og forgården var full av det klare lyset av Jehovas herlighet.
5 Og lyden av kjerubenes vinger+ hørtes helt ut i den ytre forgården, liksom lyden av Gud Den Allmektige* når han taler.+
6 Og da han gav en befaling til mannen som var kledd i lin, idet han sa: «Ta ild inne fra hjulverket, fra stedet mellom kjerubene», da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet.
7 Da rakte kjeruben hånden ut fra stedet mellom kjerubene til ilden+ som var mellom kjerubene,+ og han bar den og la den i hendene på ham som var kledd i lin;+ han tok den så og gikk ut.
8 Og en kunne se at kjerubene hadde noe som lignet en menneskehånd,* under sine vinger.+
9 Og jeg fortsatte å se, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved siden av den ene kjeruben og ett hjul ved siden av den andre kjeruben,+ og hjulenes utseende var som gløden av en krysolittstein.
10 Og når det gjelder deres utseende, så var alle fire helt like, liksom når et hjul er midt i* et annet hjul.+
11 Når de gikk, gikk de til sine fire sider.* De skiftet ikke retning når de gikk, for mot det stedet som hodet var vendt mot, gikk de. De skiftet ikke retning når de gikk.+
12 Og hele deres kropp og deres rygger og deres hender og deres vinger og hjulene var fulle av øyne hele veien rundt.+ De hadde alle fire sine hjul.
13 Når det gjelder hjulene, så ble det ropt til dem for mine ører: «Du hjulverk!»
14 Og hver hadde fire ansikter.+ Det første ansiktet var kjerubens ansikt, og det andre ansiktet var et menneskes* ansikt,+ og det tredje var en løves ansikt, og det fjerde var en ørns+ ansikt.
15 Og kjerubene løftet seg stadig+ — det var den samme levende skapning som jeg hadde sett ved Kẹbar-elven+ —
16 og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem;+ og når kjerubene løftet sine vinger for å være høyt over jorden, skiftet ikke hjulene retning; nei, de vendte seg ikke bort fra dem.+
17 Når disse stod stille, stod også de stille; og når disse løftet seg,+ løftet de seg med dem, for den levende skapnings* ånd var i dem.+
18 Og Jehovas herlighet+ gikk så bort fra stedet over husets terskel og ble stående over kjerubene.+
19 Og kjerubene løftet nå sine vinger og hevet seg opp fra jorden+ for øynene på meg. Når de gikk, var også hjulene rett ved siden av dem; og de begynte å stå ved den østlige portinngangen til Jehovas hus, og Israels Guds herlighet var over dem, ovenfra.
20 Dette er den levende skapning+ som jeg hadde sett under Israels Gud* ved Kẹbar-elven,+ og jeg forstod derfor at de var kjeruber.
21 Når det gjelder de fire, så hadde hver enkelt fire ansikter,+ og hver enkelt hadde fire vinger, og noe som lignet menneskehender,* var under vingene deres.
22 Og når det gjelder hva deres ansikter lignet, så var det de ansiktene som jeg hadde sett utseendet av ved Kẹbar-elven, nettopp disse.+ Hver av dem gikk stadig rett fram.+
Fotnoter
^ «mannen». Hebr.: ha’ịsj.
^ «Gud Den Allmektige». Hebr.: ’El-Sjaddai; gr.: theou Saddaị; lat.: Dẹi omnipotẹntis.
^ «en menneske-». El.: «et jordmenneskes». Hebr.: ’adhạm.
^ El.: «i sine fire retninger».
^ El.: «et jordmenneskes». Hebr.: ’adhạm.
^ «den levende skapnings». Hebr.: hachajjạh; LXXVg: «livets».
^ «Israels Gud». Hebr.: ’Elohe-Jisra’ẹl.
^ «menneske-». El.: «et jordmenneskes». Hebr.: ’adhạm.
