Esekiel 11:1–25
11 Og en ånd+ begynte å løfte meg opp+ og føre meg til den østre porten i Jehovas hus, den som vender mot øst,+ og se, i inngangen til porten var det tjuefem menn,*+ og midt iblant dem fikk jeg se Ja’asạnja, Ạssurs sønn, og Pelạtja,* Benạjas* sønn, fyrster over folket.+
2 Så sa han* til meg: «Menneskesønn, dette er de menn* som tenker ut det som er skadelig, og som legger opp onde råd mot denne byen,+
3 de som sier: ’Er ikke tiden for å bygge hus nær?+ Hun* er gryten med vid åpning,+ og vi er kjøttet.’
4 Derfor, profetér mot dem. Profetér, menneskesønn!»+
5 Da falt Jehovas ånd* på meg,+ og han sa videre til meg: «Si: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Det dere har sagt, er rett, Israels hus; og når det gjelder de ting som stiger opp i DERES ånd* — jeg har kjent+ den.*
6 Dere har latt DERES slagne i denne byen bli mange, og dere har fylt hennes gater med de slagne.»’»+
7 «Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’DERES slagne, som dere har lagt i hennes* midte, de er kjøttet,+ og hun er gryten med vid åpning;+ og dere selv skal bli ført ut* av hennes midte.’»+
8 «’Et sverd har dere fryktet,+ og et sverd skal jeg la komme over dere,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.+
9 ’Og jeg skal visselig føre dere ut av hennes midte og gi dere i fremmedes hånd+ og fullbyrde straffedommer over dere.+
10 For sverdet skal dere falle.+ Ved Israels grense*+ skal jeg dømme dere; og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.+
11 Hun skal ikke vise seg å være en gryte med vid åpning+ for dere, og dere skal ikke* vise dere å være kjøtt i hennes midte. Ved Israels grense* skal jeg dømme dere,
12 og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, for etter mine forordninger vandret dere ikke, og etter mine dommer handlet dere ikke;+ men etter de dommer som nasjonene rundt omkring dere har, har dere handlet.’»+
13 Og det skjedde, så snart jeg profeterte,* at Pelạtja, Benạjas* sønn, døde,+ og jeg falt så på mitt ansikt og begynte å rope med høy røst+ og si: «Akk, Suverene Herre Jehova!+ Er du i ferd med å foreta en utryddelse av dem som er igjen av Israel?»+
14 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
15 «Menneskesønn, hva dine brødre angår,+ dine brødre, de menn* som er opptatt av din gjenkjøpsrett, og hele Israels hus, det hele — det er til dem Jerusalems innbyggere har sagt: ’Dra langt bort fra Jehova. Oss tilhører det; landet er gitt oss til eiendom.’+
16 Si derfor: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Selv om jeg har ført dem langt bort blant nasjonene, og selv om jeg har spredt dem blant landene,+ skal jeg likevel en kort stund* bli en helligdom for dem blant de landene som de er kommet til.»’+
17 Si derfor: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Jeg vil også samle dere fra folkene og føre dere sammen fra de landene som dere er blitt spredt blant, og jeg vil gi dere Israels jord.+
18 Og de skal visselig komme dit og fjerne alle dens avskyeligheter og alle dens vederstyggeligheter derfra.+
19 Og jeg vil gi dem ett hjerte,+ og en ny ånd skal jeg legge i deres* indre;+ og jeg skal i sannhet ta bort steinhjertet fra deres kjød+ og gi dem et kjøtthjerte,+
20 for at de skal vandre etter mine forskrifter og rette seg etter mine rettslige avgjørelser og virkelig følge dem;+ og de skal i sannhet bli mitt folk,+ og jeg skal bli deres Gud.»’+
21 ’«Men de hvis hjerte vandrer etter deres avskyeligheter og deres vederstyggeligheter*+ — over deres hode skal jeg sannelig la deres egen vei komme,» lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.’»+
22 Og kjerubene+ løftet nå sine vinger, og hjulene var rett ved siden av dem,+ og Israels Guds herlighet+ var over dem, ovenfra.+
23 Og Jehovas herlighet+ begynte å stige opp fra byens midte og ble stående over det fjellet+ som ligger øst for byen.+
24 Og en ånd+ løftet meg opp+ og førte meg til slutt til Kaldẹa, til det landflyktige folket,+ i det synet jeg fikk ved Guds ånd;* og det synet jeg hadde sett, steg så opp fra meg.
25 Og jeg begynte å tale til det landflyktige folket om alle de Jehovas ting som han hadde latt meg se.+
Fotnoter
^ Navnet betyr «Jehova har bygd». Hebr.: Benajạhu.
^ Navnet betyr «Jehova har gitt redning». Hebr.: Pelatjạhu.
^ «menn». Hebr.: ’isj.
^ «han», MTVg; LXXSy: «Jehova».
^ «de menn». Hebr.: ha’anasjịm, flt. av ’isj.
^ El.: «Den», hunkj. på hebr.; refererer til byen Jerusalem.
^ «den», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «ånd».
^ Bokst.: «og oppstigningene i DERES ånd». Hebr.: uma‛alọth ruchakhẹm.
^ El.: «virksomme kraft». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
^ «skal bli ført ut». Den hebr. verbformen er oppfattet som infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person), her brukt som setningens subjekt.
^ El.: «dens», hunkj. på hebr.; refererer til byen Jerusalem.
^ El.: «I Israels område».
^ «ikke», LXXSyVg.
^ El.: «I Israels område».
^ El.: «hadde profetert».
^ «menn». Hebr.: ’ansjẹ, flt. av ’isj.
^ «en kort stund». El.: «på en liten måte».
^ «deres [3. person]», TLXXSyVg og mange hebr. hss.; M: «DERES [2. person]».
^ Bokst.: «vandrer til deres avskyeligheters og deres vederstyggeligheters hjerte», M.
