Esekiel 18:1–32

18  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Hva betyr det for dere at dere uttaler dette ordspråket på Israels jord, idet dere sier: ’Det er fedrene som spiser umodne druer, men det er sønnenes tenner som blir såre’?*+  ’Så sant jeg lever,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’det skal ikke mer være slik at dere uttaler dette ordspråket i Israel.  Se, alle sjelene* — meg hører de til.+ Som farens sjel,+ så også sønnens sjel — meg hører de til.+ Den sjel som synder+ — den skal dø.*+  Og dersom en mann* er rettferdig og han har øvd rett og rettferdighet+  på fjellene+ spiste han ikke,+ og sine øyne løftet han ikke til Israels hus’ skitne avguder,+ og sin nestes hustru besmittet han ikke,+ og han nærmet seg ikke en kvinne når hun var uren;+  og ingen mann* behandlet han dårlig;+ det pant som han tok for en gjeld, gav han bestandig tilbake;+ ingenting fravristet han noen ved ran;+ til den sultne pleide han å gi sitt eget brød,+ og den nakne pleide han å dekke til med en kledning;+  ingenting gav han mot rente,+ og ingen åger tok han;+ fra urett trakk han bestandig sin hånd tilbake;+ sann rett øvde han stadig mann og mann imellom;+  etter mine forskrifter fortsatte han å vandre,+ og mine rettslige avgjørelser rettet han seg etter for å øve sannhet+ — han er rettferdig.+ Han skal visselig bli i live,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 10  ’Og sett at én er blitt far til en sønn som er en røver,+ en som utgyter blod,+ en som har gjort noe som ligner en av disse ting* 11  (men han selv ikke har gjort noen av disse ting); sett at han dessuten har spist på fjellene+ og har besmittet sin nestes hustru;+ 12  den nødstilte og fattige har han behandlet dårlig;+ han har fravristet folk ting ved ran,+ et pant gav han ikke tilbake;+ og til de skitne avgudene løftet han sine øyne+ — noe vederstyggelig har han gjort.+ 13  Mot åger har han gitt,+ og rente har han tatt,+ og han skal visselig ikke bli i live. Alle disse vederstyggeligheter har han gjort.+ Han skal visselig lide døden. Hans blod skal komme over ham selv.+ 14  Og se, én er blitt far til en sønn som stadig ser alle de synder som hans far har gjort, og han ser* og gjør ikke det samme.+ 15  På fjellene har han ikke spist, og sine øyne har han ikke løftet til Israels hus’ skitne avguder;+ sin nestes hustru har han ikke besmittet;+ 16  og ingen mann* har han behandlet dårlig,+ noe pant har han ikke tatt,+ og han har ikke tatt noe ved ran;+ til den sultne har han gitt sitt eget brød,+ og den nakne har han dekket til med en kledning;+ 17  fra den nødstilte* har han trukket* sin hånd tilbake; åger+ og rente+ har han ikke tatt; mine rettslige avgjørelser har han handlet etter;+ etter mine forskrifter har han vandret+ — han skal ikke dø på grunn av sin fars misgjerning.+ Han skal visselig bli i live.+ 18  Hva hans far angår: Fordi han gjorde seg skyldig i det rene bedrageri,+ fravristet en bror noe ved å rane ham+ og har gjort det som ikke er godt, midt iblant sine folk,+ se, derfor skal han dø for sin misgjerning.+ 19  Og dere kommer helt sikkert til å si: «Hvordan har det seg at sønnen ikke må bære noe på grunn av farens misgjerning?»+ Jo, sønnen har øvd rett og rettferdighet;+ alle mine forskrifter har han overholdt, og han fortsetter å handle etter dem.+ Han skal visselig bli i live.+ 20  Den sjel som synder — den skal dø.*+ En sønn skal ikke bære noe på grunn av farens misgjerning, og en far skal ikke bære noe på grunn av sønnens misgjerning.+ Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv,+ og den ondes ondskap skal komme over ham selv.+ 21  Hva nå den onde angår: Dersom han vender om fra alle de synder som han har begått,+ og han virkelig overholder alle mine forskrifter og øver rett og rettferdighet,+ skal han visselig bli i live. Han skal ikke dø.+ 22  Ingen av de overtredelser som han har begått, skal bli husket og holdt imot ham.+ På grunn av den rettferdighet som han har gjort, skal han bli i live.’+ 23  ’Finner jeg noe som helst behag i den ondes død,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’og ikke snarere i at han vender om fra sine veier og virkelig blir i live?’+ 24  ’Men når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og likefram gjør urett+ — etter alle de vederstyggeligheter som den onde har gjort, fortsetter han å gjøre,+ og han lever — da vil ingen av alle de rettferdige gjerninger som han har gjort, bli husket.+ For den troløshet som han har gjort seg skyldig i, og for den synd som han har syndet med — for dem skal han dø.+ 25  Og dere kommer helt sikkert til å si: «Jehovas* vei er ikke rett avpasset.»+ Jeg ber dere, hør, Israels hus. Er ikke min vei rett avpasset?+ Er det ikke DERES veier som ikke er rett avpasset?+ 26  Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og han likefram gjør urett+ og dør av den grunn — for den urett som han har gjort, skal han dø.+ 27  Og når den onde vender om fra den ondskap som han har gjort seg skyldig i, og begynner å øve rett og rettferdighet,+ da skal han bevare sin sjel i live.+ 28  Når han ser*+ og han vender om fra alle de overtredelser som han har begått,+ skal han visselig bli i live. Han skal ikke dø.+ 29  Og Israels hus kommer helt sikkert til å si: «Jehovas* vei er ikke rett avpasset.»+ Er det mine veier som ikke er rett avpasset, Israels hus?+ Er det ikke DERES veier som ikke er rett avpasset?’+ 30  ’Derfor, enhver etter hans veier — slik skal jeg dømme dere,+ Israels hus,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.+ ’Vend om, ja, la det skje en omvendelse fra alle DERES overtredelser,+ og la ikke noe vise seg å være en snublestein for dere, en som er årsak til misgjerning.+ 31  Kast fra dere alle DERES overtredelser, som dere har begått overtredelser ved,+ og skaff dere et nytt hjerte+ og en ny ånd,+ for hvorfor skulle dere dø,+ Israels hus?’ 32  ’For jeg finner ikke behag i den døendes død,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. ’LA det derfor skje en omvendelse, og forbli i live.’»+

Fotnoter

Bokst.: «blir sløvet».
«sjelene». Hebr.: hannefasjọth; gr.: hai psykhai; lat.: ạnimae. Se tillegget, 4A.
El.: «Den sjel som synder, er den som skal dø.» Hebr.: hannẹfesj hachotẹ’th hi’ thamụth.
«Og . . . en mann». Hebr.: we’ịsj.
El.: «og ikke noe menneske».
Bokst.: «har gjort broren til en av disse ting», M; T: «har gjort en av disse ting mot sin bror»; SyVg: «har gjort en (hvilken som helst) av disse ting».
«ser», MT; LXXVg: «frykter».
«og ingen mann». El.: «og ikke noe menneske». Hebr.: we’ịsj lo’.
«den nødstilte», M; LXX: «urettferdighet».
El.: «holdt».
Se fotn. til v. 4, «. . . dø».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«ser», MTSyVg; mangler i LXX.
Se fotn. til v. 25.