Esekiel 22:1–31
22 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
2 «Og du, menneskesønn, vil du dømme,+ vil du dømme byen som har blodskyld,*+ og gjøre henne kjent med alle hennes vederstyggeligheter?+
3 Og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Du by — som utgyter blod+ i sin midte inntil hennes tid kommer,+ og som har laget skitne avguder hos seg for å bli uren+ —
4 ved ditt blod som du har utgytt, har du pådratt deg skyld,+ og ved dine skitne avguder som du har laget, er du blitt uren.+ Og du får dine dager til å nærme seg, og du skal nå dine år. Derfor skal jeg gjøre deg til hån for nasjonene og til spott for alle landene.+
5 De land som er nær ved, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du med et urent navn og stor forvirring.+
6 Se, Israels høvdinger+ har vist seg å være i deg, enhver bestemt på å bruke sin arm til å utgyte blod.+
7 Far og mor har de behandlet med forakt i deg.+ Mot den fastboende utlending har de handlet bedragersk i din midte.+ Den farløse gutt og enken har de behandlet dårlig i deg.»’»+
8 «’Mine hellige steder har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget.+
9 Det har vist seg å være baktalere* i deg, og de vil utgyte blod;+ og på fjellene har de spist i deg.+ De har gjort seg skyldig i løsaktig oppførsel i din midte.+
10 En fars nakenhet har de* blottet i deg;+ en kvinne som er uren under sin menstruasjon, har de ydmyket i deg.+
11 Og med sin nestes hustru har en mann gjort noe vederstyggelig,+ og sin egen svigerdatter har en mann besmittet ved løsaktig oppførsel;+ og sin søster, sin egen fars datter, har en mann ydmyket i deg.+
12 Bestikkelse har de tatt imot i deg for å utgyte blod.+ Rente+ og åger har du tatt,+ og med vold skaffer du deg stadig vinning+ fra dine medmennesker ved bedrageri,+ og meg har du glemt,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
13 ’Og se, jeg har slått hendene sammen+ over den urette vinning som du har skaffet deg,+ og over dine blodsutgytelser* som har vist seg å være i din midte.+
14 Vil ditt hjerte fortsette å holde stand+ eller dine hender framby styrke i de dager da jeg griper inn mot deg?+ Jeg, Jehova, har talt, og jeg vil gripe inn.+
15 Og jeg vil spre deg blant nasjonene og strø deg ut blant landene,+ og jeg vil fjerne* din urenhet* fra deg.+
16 Og du skal visselig bli vanhelliget i deg selv for øynene på nasjonene, og du skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’»+
17 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
18 «Menneskesønn, for meg er de som tilhører Israels hus, blitt som skumaktig slagg.+ De er alle sammen kobber og tinn og jern og bly inni en ovn. En mengde skumaktig slagg, sølvslagg, er de blitt.+
19 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi dere alle sammen er blitt som en mengde skumaktig slagg,+ se, derfor samler jeg dere i Jerusalems midte.+
20 Som når en samler sølv og kobber og jern+ og bly og tinn inni en ovn, for å blåse+ på det med ild og få det til å smelte,+ slik skal jeg samle dem i min vrede og i min voldsomme harme, og jeg vil blåse* og få dere til å smelte.
21 Og jeg vil føre dere sammen og blåse på dere med min heftige vredes ild,+ og dere skal bli smeltet i hennes* midte.+
22 Som når en smelter sølv inni en ovn, slik skal dere bli smeltet i hennes midte; og dere skal sannelig kjenne at jeg, Jehova, har utøst min voldsomme harme over dere.’»+
23 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
24 «Menneskesønn, si til henne: ’Du er et land som ikke blir renset, et som det ikke har falt regn over på fordømmelsens dag.+
25 Det er en sammensvergelse av hennes profeter i hennes midte;+ de er som en brølende løve som river i stykker bytte.+ En sjel fortærer de.+ Skatter og kostbare ting tar de stadig.+ Hennes enker har de gjort tallrike i hennes midte.+
26 Selv hennes prester har øvd vold mot min lov,+ og de fortsetter å vanhellige mine hellige steder.+ Mellom det hellige og det som ikke er hellig,*+ har de ikke skilt,+ og forskjellen mellom det urene og det rene har de ikke gjort kjent,+ og for mine sabbater har de lukket sine øyne,+ og jeg blir vanhelliget midt iblant dem.+
27 Hennes fyrster i hennes midte er lik ulver som river i stykker bytte, idet de utgyter blod,+ idet de tilintetgjør sjeler* for å skaffe seg urett vinning.+
28 Og hennes profeter har pusset for dem med hvittekalk,+ idet de i et syn har sett noe uvirkelig+ og har spådd løgn for dem+ og sagt: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt», når Jehova ikke har talt.
29 Landets folk har gått fram med bedrageri+ og har revet bort ved ran,+ og den nødstilte og den fattige har de behandlet dårlig,+ og den fastboende utlendingen har de bedratt i strid med retten.’+
30 ’Og jeg søkte stadig blant dem etter en mann* som kunne utbedre steinmuren+ og stå i bresjen+ framfor meg til beste for landet, for at jeg ikke skulle ødelegge det;+ men jeg fant ingen.
31 Derfor skal jeg utøse min fordømmelse+ over dem. Med min heftige vredes ild vil jeg utrydde dem.+ Deres vei vil jeg la komme over deres eget hode,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
Fotnoter
^ «byen som har blodskyld». Bokst.: «blodbyen». Det hebr. ordet for «blod» står her i flt.
^ Bokst.: «baktalelsens menn». Hebr.: ’ansjẹ rakhịl.
^ Bokst.: «man [el.: han]».
^ Bokst.: «ditt blod»; det hebr. ordet for «blod» står her i ent., men er subjekt for et verb i flt.
^ Bokst.: «gjøre ende på».
^ «din urenhet». Hebr.: tum’athẹkh; gr.: he akatharsịa sou. Se fotnoter til 2Kt 12:21 og Ga 5:19, «urenhet».
^ «blåse», ved en tekstrettelse; M: «legge (ned)», uten objekt.
^ El.: «dens», hunkj. på hebr.; viser tilbake til byen Jerusalem.
^ El.: «det profane; det alminnelige».
^ «sjeler». Hebr.: nefasjọth; lat.: ạnimas. Se tillegget, 4A.
^ «en mann». Hebr.: ’isj.
