Esekiel 24:1–27
24 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød:
2 «Menneskesønn, skriv opp for deg selv navnet på dagen, nettopp denne dagen. Babylons konge har kastet seg over Jerusalem nettopp på denne dagen.+
3 Og formuler et ordspråkaktig utsagn om det opprørske hus,+ og du skal si om dem:
’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Sett over gryten med vid åpning; sett den over, og hell også vann i den.+
4 Samle stykker i den,+ ethvert godt stykke, lår og bog; fyll den, ja med de beste ben.
5 Ta de beste sauene,+ og stable dessuten vedkubbene* i en ring under den. Kok dens stykker;* kok også dens ben midt i den.»’»+
6 «Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Ve blodsutgytelsenes by,*+ gryten med vid åpning! Dens rust er i den, ja, dens rust er ikke gått av den. Ta stykke for stykke ut av den;+ det må ikke kastes lodd om det.+
7 For dens blod har vist seg å være midt i den.+ På den skinnende, nakne overflaten av en steil klippe lot hun det renne. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke over det med støv.+
8 For å la den voldsomme harmen stige opp, for å fullbyrde hevn,+ har jeg latt hennes blod renne på den skinnende, nakne overflaten av en steil klippe, for at det ikke skal bli dekket over.’+
9 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Ve blodsutgytelsenes by!+ Også jeg skal gjøre bålet stort.+
10 La vedkubbene bli mange. Tenn ilden. Kok kjøttet grundig. Og tøm ut kraften,* og la benene bli rykende varme.
11 Still den* tom på dens kull, for at den kan bli het; og dens kobber skal bli opphetet, og dens urenhet skal bli smeltet midt i den.+ La dens rust bli fortært.+
12 Vanskeligheter!* Det har gjort en trett, men den store mengden av dens rust går ikke av den.+ I ilden med dens rust!’
13 ’Det var løsaktig oppførsel i din* urenhet.+ Derfor måtte jeg rense deg, men du ble ikke ren for din urenhet.+ Du blir ikke ren mer før jeg får stilt min voldsomme harme på deg.+
14 Jeg, Jehova, har talt.+ Det skal komme,+ og jeg vil gripe inn. Jeg skal ikke la det være,+ og jeg skal ikke være bedrøvet+ eller føle beklagelse.+ Etter dine veier og etter dine gjerninger kommer de* i sannhet til å dømme deg,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
15 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
16 «Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er attråverdig+ for dine øyne, ved et slag,+ og du skal ikke slå deg for brystet, og du skal ikke gråte, og dine tårer skal ikke renne.+
17 Sukk uten ord.* For de døde skal du ikke holde sorg.+ Ditt hodeplagg skal du binde på deg,+ og dine sandaler skal du ta på dine føtter.+ Og du skal ikke dekke til barten,*+ og menns brød* skal du ikke spise.»+
18 Og jeg begynte å tale til folket om morgenen, og etter hvert, om kvelden, døde min hustru. Neste morgen gjorde jeg da akkurat som jeg hadde fått befaling om.
19 Og folket sa gjentatte ganger til meg: «Skal du ikke fortelle oss hva disse ting som du gjør, har med oss å gjøre?»+
20 Da sa jeg til dem: «Jehovas ord er kommet til meg, og det lyder:
21 ’Si til Israels hus: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Se, jeg vanhelliger min helligdom,+ DERES styrkes stolthet,+ det som er attråverdig for DERES øyne,+ og det som DERES sjel har medynk med; og DERES sønner og DERES døtre som dere har latt bli igjen — for sverdet skal de falle.+
22 Og dere vil måtte gjøre akkurat som jeg har gjort. Bartene* skal dere ikke dekke til,+ og menns brød* skal dere ikke spise.+
23 Og DERES hodeplagg skal være på DERES hoder, og DERES sandaler på føttene. Dere skal ikke slå dere selv i jammer, og dere skal heller ikke gråte,+ og dere vil måtte råtne bort i DERES misgjerninger,+ og dere kommer virkelig til å stønne over hverandre.+
24 Og Esekiel er blitt et varsel for dere.+ I samsvar med alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når det kommer,+ da skal dere sannelig kjenne at jeg er Den Suverene Herre Jehova.’»’»+
25 «Og du, menneskesønn, vil det ikke være på den dagen da jeg tar deres festning fra dem, det vakre som de jubler over, det som er attråverdig for deres øyne,+ og det som deres sjel lengter etter, deres sønner og deres døtre+ —
26 vil det ikke være på den dagen at den unnslupne kommer til deg for å la ørene høre?+
27 På den dagen skal din munn åpnes for den unnslupne,+ og du skal tale og ikke lenger være stum;+ og du kommer visselig til å bli et varsel for dem,+ og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.»+
Fotnoter
^ Ved en tekstrettelse; M: «benene».
^ «stykker», 2 hebr. hss.; M: «kokinger».
^ «blodsutgytelsenes by». Bokst.: «blodbyen». Det hebr. ordet for «blod» står her i flt.
^ «tøm ut kraften», ved en tekstrettelse; M: «tilsett de velluktende urtene».
^ «den», hunkj. på hebr.
^ El.: «Anstrengelser!»
^ «din», hunkj. ent. på hebr., henvendt til byen.
^ «de», M; TLXXSyVg: «jeg».
^ «uten ord». Bokst.: «vær stille».
^ El.: «overleppen».
^ «menns brød». El.: «brød gitt av menn (mennesker)».
