Esekiel 25:1–17
25 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
2 «Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Ạmmons sønner og profetér mot dem.+
3 Og du skal si om Ạmmons sønner: ’Hør Den Suverene Herre Jehovas ord. Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Fordi du* har sagt: ’Ha!’ mot min helligdom fordi den er blitt vanhelliget, og mot Israels jord fordi den er blitt lagt øde, og mot Judas hus fordi de har gått i landflyktighet,+
4 se, derfor gir jeg deg til orientalerne* som deres eiendom,+ og de skal sette opp sine inngjerdede leirer i deg, og de skal visselig anbringe sine boliger i deg. De skal spise din frukt, og de skal drikke din melk.+
5 Og jeg vil gjøre Rạbba+ til en beitemark for kameler, og Ạmmons sønner til et hvilested for småfe;+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.»’»+
6 «For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi du* klappet i hendene+ og trampet med føttene og stadig frydet deg med all din forakt i din sjel over Israels jord,+
7 derfor, her er jeg; jeg har rakt ut min hånd mot deg,+ og jeg vil gi deg til rov for nasjonene; og jeg vil avskjære deg fra folkene og utslette deg fra landene.+ Jeg skal tilintetgjøre deg,+ og du skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’
8 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi Mọab+ og Sẹ’ir+ har sagt: «Se, Judas hus er som alle de andre nasjonene»,+
9 se, derfor åpner jeg Mọabs skråning ved byene, ved hans byer mot hans grense, landets pryd, Bet-Jẹsjimot,+ Bạ’al-Mẹon+ og like til Kirjatạjim,+
10 for orientalerne*+ — ved siden av Ạmmons+ sønner; og jeg vil gjøre det til en eiendom, for at det ikke skal bli husket,+ det vil si Ạmmons sønner, blant nasjonene.
11 Og i Mọab skal jeg fullbyrde straffedommer;+ og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’+
12 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi Ẹdom gikk til handling ved å ta hevn over Judas hus og de fortsatte å gjøre urett i stort omfang og hevnet seg på dem,+
13 derfor er dette hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Jeg vil også rekke ut min hånd mot Ẹdom+ og avskjære mennesker* og husdyr derfra,+ og jeg vil gjøre det til et herjet sted, fra Tẹman+ og like til Dẹdan.+ For sverdet skal de falle.
14 ’Og jeg vil la min hevn komme over Ẹdom ved mitt folk Israels hånd;+ og de skal handle i Ẹdom i samsvar med min vrede og i samsvar med min voldsomme harme; og de skal sannelig kjenne hva min hevn er,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»’
15 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi filisterne gikk til handling med hevn+ og de fortsatte å hevne seg med en hevn, med forakt i sjelen,* for å ødelegge,+ med et fiendskap som varer til uavgrenset tid,+
16 derfor er dette hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg rekker ut min hånd mot filisterne,+ og jeg vil avskjære* keretittene*+ og tilintetgjøre resten av havets kyst.+
17 Og jeg vil utføre store hevngjerninger i dem, med harmdirrende irettesettelser;+ og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, når jeg lar min hevn komme over dem.»’»+
Fotnoter
^ «du», hunkj. ent. på hebr.; refererer til landet Ammon.
^ Bokst.: «Østens sønner».
^ «du», hankj. ent. på hebr.; refererer til Ammon.
^ El.: «mennesker av jord». Hebr.: ’adhạm, ent.
^ «i sjelen». Hebr.: benẹfesj; gr.: . . . psykhẹs; lat.: . . . ạnimo. Se tillegget, 4A.
^ El.: «utslette».
^ «kreterne», LXX.
