Esekiel 28:1–26

28  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Menneskesønn, si til Tỵrus’ leder: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig+ og du stadig sier: ’Jeg er en gud.*+ På et gudesete* har jeg satt meg,+ i hjertet av det åpne hav’,+ enda du bare er et menneske av jord*+ og ikke en gud,+ og du fortsetter å gjøre ditt hjerte likt et gudehjerte —  se, du er visere enn Daniel.+ Det er ingen hemmeligheter som har vist seg å være for vanskelige for deg.+  Ved din visdom og ved din skjelneevne har du skaffet deg velstand, og du samler stadig gull og sølv i dine forrådshus.+  Ved din store visdom,+ ved dine handelsvarer,+ har du gjort din velstand stor,+ og ditt hjerte begynte å bli hovmodig på grunn av din velstand.»’+  ’Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Fordi du gjør ditt hjerte likt et gudehjerte,+  se, derfor fører jeg fremmede inn over deg,+ nasjonenes tyranner,+ og de skal sannelig dra sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din strålende prakt.+  Ned i gravens dyp skal de føre deg,+ og du skal dø en slagen manns død i hjertet av det åpne hav.+  Kommer du virkelig til å si: ’Jeg er en gud’ framfor den som dreper deg,+ enda du bare er et menneske av jord og ikke en gud,+ i hånden på dem som vanhelliger deg?»’ 10  ’Uomskårnes død skal du dø, for fremmedes hånd,+ for det er jeg som har talt,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.» 11  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 12  «Menneskesønn, stem i en klagesang om kongen i Tỵrus,+ og du skal si til ham: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Du besegler et mønster, full av visdom+ og fullkommen i skjønnhet.+ 13  I Eden, Guds* hage,* befant du deg.+ Enhver edelsten dekket deg: rubin, topas og jaspis; krysolitt,* onyks+ og jade; safir, turkis+ og smaragd; og dine innfatninger og dine innsenkninger på deg var et arbeid i gull. Den dagen du ble skapt, ble de gjort rede. 14  Du er* den salvede, skjermende kjerub,* og jeg innsatte* deg.* På Guds* hellige fjell befant du deg.+ Midt iblant flammende steiner* vandret du omkring. 15  Du var uklanderlig på dine veier fra den dagen du ble skapt,+ inntil det ble funnet urettferdighet hos deg.+ 16  På grunn av dine mange handelsvarer+ fylte de din midte* med vold, og du begynte å synde.+ Og jeg skal fjerne deg som vanhellig fra Guds* fjell, og jeg skal utrydde deg,+ du skjermende kjerub,* fra de flammende steiners* midte. 17  Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet.+ Du ødela din visdom på grunn av din strålende prakt.+ Til jorden vil jeg kaste deg.+ Framfor konger vil jeg sette deg, så de kan se på deg.+ 18  Som følge av dine omfattende misgjerninger,+ på grunn av uretten i forbindelse med dine handelsvarer,+ har du vanhelliget* dine helligdommer. Og jeg skal la en ild utgå av din midte. Den skal fortære deg.+ Og jeg skal gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.+ 19  Alle som kjenner deg blant folkene, de skal sannelig stirre forbløffet på deg.+ Til plutselige redsler skal du bli, og du skal ikke mer være til, ikke til uavgrenset tid.»’»+ 20  Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 21  «Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Sịdon+ og profetér mot henne. 22  Og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg er imot deg,+ Sịdon, og jeg skal visselig bli herliggjort i din midte;+ og folk skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, når jeg fullbyrder straffedommer+ i henne og jeg virkelig blir helliget i henne.+ 23  Og jeg vil sende pest inn i henne og blod på hennes gater.+ Og den slagne skal falle i hennes midte for det sverdet som kommer mot henne fra alle sider;+ og folk skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.+ 24  Og aldri mer skal det for Israels hus finnes en ondartet tagg+ eller en smertefull torn fra noen av dem som er rundt omkring dem, de som behandler dem med forakt; og folk skal sannelig kjenne at jeg er Den Suverene Herre Jehova.»’ 25  ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Når jeg samler Israels hus fra de folkene som de har vært spredt blant,+ da vil jeg bli helliget blant dem for nasjonenes øyne.+ Og de skal med sikkerhet bo på sin jord,+ som jeg gav til min tjener, til Jakob.+ 26  Og de skal virkelig bo trygt på den+ og bygge hus+ og plante vingårder,+ og de skal bo trygt+ når jeg fullbyrder straffedommer over alle som behandler dem med forakt rundt omkring dem;+ og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova deres Gud.»’»*

Fotnoter

«en gud (guddommelig)». Hebr.: ’el; gr.: Theọs; lat.: Dẹus.
«gude-». Hebr.: ’elohịm; lat.: Dẹi.
El.: «et menneske». Hebr.: ’adhạm; gr.: ạnthropos; lat.: họmo.
«krysolitt», Vg; hebr.: tarsjịsj.
«hage». Hebr.: gan; gr.: tou paradeisou; syr.: pardaiseh; lat.: paradịsi.
«Guds». Hebr.: ’Elohịm; gr.: tou theou; lat.: Dẹi.
«flammende steiner». Bokst.: «ildsteiner».
«Guds». Hebr.: ’Elohịm; lat.: Dẹi.
«Du er den salvede konge i riket, og jeg har gitt deg storhet», T; LXX: «Sammen med kjeruben innsatte jeg deg»; Sy: «Du var sammen med den salvede, skjermende kjerub, og jeg innsatte deg»; Vg: «Du er den utstrakte og beskyttende kjerub, og jeg innsatte deg.»
«den salvede . . . kjerub». Bokst.: «en salvings [muligens: en utstreknings] kjerub». Hebr.: kerụv mimsjạch.
«Du er», MTVg; med en annen vokalisering: «Sammen med», i overensstemmelse med LXXSy og den arabiske overs.
Bokst.: «gav».
«fylte de din midte», M; Sy: «fylte du din midte»; T: «ble dine forrådshus fylt»; LXX: «fylte du dine forrådshus»; Vg: «ble ditt indre fylt».
«de flammende steiners». Bokst.: «ildsteinenes».
«jeg skal utrydde deg, du skjermende kjerub», MSy; Vg: «jeg har utryddet deg, du beskyttende kjerub»; LXX: «kjeruben førte deg bort».
«Guds». Hebr.: ’Elohịm; gr.: tou theou; lat.: Dẹi.
«har du vanhelliget», MSyVg; LXXB: «har jeg vanhelliget».
El.: «jeg, Jehova, er deres Gud». Hebr.: ’anị Jehwạh ’Elohehẹm.