Esekiel 32:1–32
32 Og videre skjedde det i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, at Jehovas ord kom til meg, og det lød:
2 «Menneskesønn, stem i en klagesang om farao, Egypts konge, og du skal si til ham: ’Som en ungløve med manke blant nasjonene er du blitt brakt til taushet.+
Og du har vært som sjøuhyret i havene,+ og du fosset stadig fram* i dine elver* og fortsatte å grumse til vannmassene med dine føtter og å skitne til deres elver.’
3 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Jeg vil også bre ut mitt nett over deg+ ved hjelp av en samling av mange folk, og de* skal visselig dra deg opp i min slepenot.+
4 Og jeg skal forlate deg på land. På markens overflate skal jeg kaste deg.+ Og på deg vil jeg la alle himmelens flygende skapninger holde til, og med deg vil jeg mette de ville dyrene på hele jorden.+
5 Og jeg vil legge ditt kjøtt på fjellene og fylle dalene med avfallet* fra deg.+
6 Og jeg vil la landet drikke det som flyter fra deg, drikke av ditt blod,+ på fjellene; og bekkefar skal bli fylt av deg.’
7 ’Og når du blir utslokket, vil jeg tildekke himlene og formørke deres stjerner. Solen skal jeg tildekke med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.+
8 Alle de lysende lyskilder i himlene — jeg skal formørke dem for din skyld, og jeg vil legge mørke over ditt land,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
9 ’Og jeg vil krenke mange folks hjerte når jeg fører fangene* fra deg ut blant nasjonene til land som du ikke har kjent.+
10 Og jeg skal i sannhet få mange folk til å bli redselslagne for din skyld,+ og deres konger skal gyse i forferdelse over deg når jeg svinger mitt sverd for deres ansikter,+ og de skal sannelig skjelve hvert øyeblikk, hver for sin egen sjel, den dagen du faller.’+
11 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Babylons konges sverd — det skal komme over deg.+
12 For veldige menns sverd skal jeg la din folkemengde falle; nasjonenes tyranner er de alle;+ og de kommer i sannhet til å herje Egypts stolthet, og hele hennes folkemengde skal bli tilintetgjort.+
13 Og jeg vil utrydde alle hennes husdyr fra stedene ved mange vann,+ og et menneskes fot skal ikke mer grumse dem til,+ og et husdyrs hover* skal heller ikke grumse dem til.’
14 ’På den tiden skal jeg la deres vann bli klare, og deres elver skal jeg la flyte som olje,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
15 ’Når jeg gjør Egypts land til en ødslig ødemark og landet blir lagt øde, tømt for det som fyller det,+ når jeg slår ned alle innbyggerne i det, da skal de sannelig kjenne at jeg er Jehova.+
16 Dette er en klagesang, og folk kommer visselig til å synge den klagende. Selv nasjonenes døtre kommer til å synge den klagende; over Egypt og over hele dets folkemengde kommer de til å synge den klagende,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
17 Og videre skjedde det i det tolvte året,* på den femtende dagen i måneden, at Jehovas ord kom til meg, og det lød:
18 «Menneskesønn, hold klage over Egypts folkemengde og før den ned,+ henne og majestetiske nasjoners døtre, til landet der nede,+ sammen med dem som farer ned i gravens dyp.+
19 ’Hvem er du fagrere enn?+ Far ned, og du skal legges hos de uomskårne!’+
20 ’Midt iblant dem som er drept med sverdet, skal de falle.+ Til et sverd er hun blitt overgitt. SLEP henne og alle hennes skarer bort.
21 De fremste av de veldige menn skal tale fra Sjẹols midte til ham og hans hjelpere.+ De kommer sannelig til å fare ned;+ de skal legge seg som de uomskårne, drept med sverdet.
22 Det er der Assyria og hele hennes forsamling er.+ Hans gravsteder er rundt omkring ham. De er alle sammen drept, disse som falt for sverdet.+
23 For hennes gravsteder er blitt lagt i de innerste delene av en dyp grop,+ og hennes forsamling viser seg å være rundt omkring hennes grav, alle sammen drept, falt for sverdet, fordi de hadde vakt skrekk i de levendes land.
24 Der er Ẹlam+ og hele hennes folkemengde rundt omkring hennes grav, alle sammen drept, disse som falt for sverdet, de som har fart uomskåret ned til landet der nede, disse som har vakt skrekk for seg i de levendes land; og de skal bære sin ydmykelse sammen med dem som farer ned i gravens dyp.+
25 Midt iblant drepte har de satt en seng+ til henne blant hele hennes folkemengde. Hennes gravsteder er rundt omkring den. De er alle sammen uomskårne, drept med sverdet,+ fordi skrekk for dem ble vakt i de levendes land; og de skal bære sin ydmykelse sammen med dem som farer ned i gravens dyp. Midt iblant drepte er han* blitt lagt.
26 Det er der Mẹsjek+ og Tụbal+ og hele hennes folkemengde er. Hennes gravsteder er rundt omkring ham. De er alle sammen uomskårne, gjennomboret av sverdet, fordi de har vakt skrekk for seg i de levendes land.
27 Og kommer de ikke* til å legge seg hos veldige menn,+ som er falt av de uomskårne, de som har fart ned til Sjẹol med sine krigsvåpen? Og en skal legge deres sverd under deres hoder, og deres misgjerninger skal komme over deres ben,+ fordi veldige menn var en skrekk i de levendes land.+
28 Og du* — midt iblant uomskårne skal du bli knust, og du skal legge deg hos dem som er drept med sverdet.
29 Det er der Ẹdom,+ hennes konger og alle hennes høvdinger er, de som i sin velde ble lagt hos dem som er drept med sverdet;+ de selv skal legge seg hos de uomskårne+ og hos dem som farer ned i gravens dyp.
30 Det er der høvdingene fra nord er, alle sammen, og alle sidonerne,+ som har fart ned sammen med de drepte, skrekkinnjagende som de var på grunn av sin velde — skamfulle. Og de skal legge seg uomskåret hos dem som er drept med sverdet, og de skal bære sin ydmykelse sammen med dem som farer ned i gravens dyp.+
31 Det er disse farao kommer til å se, og han skal visselig bli trøstet over hele sin folkemengde.+ Farao og hele hans militære styrke skal bli slike som er drept med sverdet,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
32 ’For han* har vakt skrekk for seg* i de levendes land,+ og han skal legges midt iblant de uomskårne, hos dem som er drept med sverdet, ja farao og hele hans folkemengde,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
Fotnoter
^ «i dine elver». Muligens: «med din prusting»; el.: «gjennom dine nesebor», ved en liten tekstrettelse.
^ El.: «du prustet stadig».
^ «de», MSyVg; LXXVgc: «jeg».
^ «avfallet», M; LXX: «blodet»; Sy: «markene (larvene)»; Vg: «det råtne blodet».
^ «skaren av fanger», LXX; MSy: «sammenbruddet [el.: de sønderbrutte delene]».
^ El.: «klover».
^ LXX tilføyer: «i den første måneden»; mangler i MTSyVg.
^ El.: «det», M; TSyVg: «de».
^ El.: «Og de kommer ikke . . .»
^ «du», hankj. ent. på hebr.
^ «han», ved en liten tekstrettelse i overensstemmelse med et suffiks til det hebr. ordet for «skrekk» som angir hankj. ent., her gjengitt med «for seg»; MLXXSyVg: «jeg».
^ Bokst: «sin (hans) skrekk», MLXXSy; MmargenVg: «min skrekk».
