Esekiel 36:1–38
36 «Og du, menneskesønn, profetér om Israels fjell, og du skal si: ’Dere Israels fjell,+ hør Jehovas ord.
2 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Fordi fienden har sagt mot dere:+ ’Ha! Selv offerhaugene* fra gammel tid+ — som en eiendom er det blitt vårt!’»’+
3 Profetér derfor, og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Fordi, ja fordi de har ødelagt+ og glefset etter dere fra alle sider,+ for at dere skulle bli en eiendom for dem som er igjen av nasjonene,+ og fordi de stadig snakker om dere med tungen+ og dere får dårlig omtale blant folk,+
4 derfor, dere Israels fjell,+ hør Den Suverene Herre Jehovas ord! Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til fjellene og til høydene, til bekkefarene og til dalene og til de herjede stedene som ble lagt øde,+ og til de forlatte byene som er blitt til rov og til spott for dem som er igjen av de nasjoner som er rundt omkring;+
5 derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Sannelig, i min nidkjærhets ild vil jeg tale+ mot dem som er igjen av nasjonene, og mot hele Ẹdom,+ de som har gitt mitt land til seg selv som en eiendom med hele hjertets fryd,+ med forakt i sjelen,+ på grunn av dets beitemark og for å plyndre.’»’+
6 Profetér derfor om Israels jord, og du skal si til fjellene og til høydene, til bekkefarene og til dalene: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg selv må tale i min nidkjærhet og i min voldsomme harme, fordi dere har båret ydmykelse fra nasjonene.»’+
7 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Jeg selv har løftet min hånd og avlagt ed+ på at de nasjoner som er rundt omkring dere — de skal selv bære sin egen ydmykelse.+
8 Og dere, Israels fjell — DERES grener skal dere la skyte fram, og DERES frukt skal dere bære for mitt folk Israel,+ for de har nærmet seg og skal snart komme inn.+
9 For se, jeg er velvillig stemt mot dere, og jeg skal i sannhet vende meg til dere,+ og dere skal virkelig bli dyrket og tilsådd.+
10 Og jeg vil gjøre menneskene* tallrike på dere, hele Israels hus, det hele,+ og byene skal bli bebodd,+ og de herjede stedene skal bli gjenoppbygd.+
11 Ja, jeg vil gjøre mennesker og dyr tallrike på dere,+ og de skal visselig bli tallrike og fruktbare, og jeg skal i sannhet la dere bli bebodd, slik dere var tidligere,+ og jeg vil gjøre mer godt enn i DERES første tilstand;+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.+
12 Og på dere vil jeg la mennesker vandre, ja mitt folk Israel, og de skal ta dere* i eie,+ og dere skal bli en arvelodd for dem,+ og dere skal aldri mer berøve+ dem barna.’»
13 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi det er noen som sier til dere: «Et land som fortærer* mennesker, det er det du er, og et som berøver dine nasjoner barna, det er det du er blitt»’,+
14 ’derfor skal du ikke mer fortære mennesker,+ og dine nasjoner skal du ikke mer berøve barna,’*+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
15 ’Og jeg skal ikke la det bli hørt noen ytterligere ydmykende tale fra nasjonene om deg,+ og hån fra folkene skal du ikke mer bære,+ og dine nasjoner skal du ikke mer få til å snuble,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»
16 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
17 «Menneskesønn, Israels hus bodde på sin jord, og de fortsatte å gjøre den uren ved sin vei og ved sine gjerninger.+ Som menstruasjonsurenhet er deres vei blitt framfor meg.+
18 Og jeg tok til å utøse min voldsomme harme over dem på grunn av det blod som de hadde utøst over landet,+ det landet som de hadde gjort urent med sine skitne avguder.+
19 Og jeg gikk i gang med å spre dem blant nasjonene, slik at de ble strødd ut blant landene.+ Etter deres vei og etter deres gjerninger dømte jeg dem.+
20 Så kom de* til de nasjonene som de nå kom til, og folk* begynte å vanhellige mitt hellige navn+ ved å si om dem: ’Dette er Jehovas folk, og fra hans land har de dratt ut.’+
21 Og jeg skal ha medynk med mitt hellige navn, som Israels hus har vanhelliget blant de nasjonene som de har kommet til.»+
22 «Si derfor til Israels hus: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Det er ikke for DERES skyld jeg gjør det, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de nasjonene som dere har kommet til.»’+
23 ’Og jeg skal i sannhet hellige* mitt store navn,+ som ble vanhelliget blant nasjonene, det som dere vanhelliget midt iblant dem; og nasjonene skal sannelig kjenne at jeg er Jehova,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’når jeg blir helliget blant dere for øynene på dem.+
24 Og jeg vil ta dere ut fra nasjonene og samle dere fra alle landene og føre dere inn på DERES egen jord.+
25 Og jeg vil stenke rent vann på dere, og dere skal bli rene;+ fra alle DERES urenheter+ og fra alle DERES skitne avguder skal jeg rense dere.+
26 Og jeg vil gi dere et nytt hjerte,+ og en ny ånd skal jeg legge i DERES indre,+ og jeg vil ta bort steinhjertet fra DERES kjød og gi dere et kjøtthjerte.+
27 Og min ånd skal jeg legge i DERES indre,+ og jeg vil handle slik at dere vandrer etter mine forordninger+ og retter dere etter mine rettslige avgjørelser og virkelig følger dem.+
28 Og dere skal visselig bo i det landet som jeg gav DERES forfedre,+ og dere skal bli mitt folk, og jeg skal bli DERES Gud.’*+
29 ’Og jeg vil frelse dere fra alle DERES urenheter+ og rope til kornet og sørge for en overflod av det, og jeg skal ikke la noen hungersnød komme over dere.+
30 Og jeg skal i sannhet sørge for en overflod av treets frukt og markens grøde, for at dere ikke mer skal ta imot hån blant nasjonene på grunn av hungersnød.+
31 Og dere skal sannelig huske DERES onde veier og DERES gjerninger som ikke var gode,+ og dere skal visselig føle vemmelse ved DERES egen person på grunn av DERES misgjerninger og på grunn av DERES vederstyggeligheter.+
32 Det er ikke for DERES skyld jeg gjør dette,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’det skal dere vite. Skam dere og føl ydmykelse på grunn av DERES veier, Israels hus.’+
33 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Den dagen jeg renser dere for alle DERES misgjerninger, vil jeg også la byene bli bebodd,+ og de herjede stedene skal bli gjenoppbygd.+
34 Og det øde landet skal bli dyrket, enda det var blitt en ødslig ødemark for øynene på enhver som gikk forbi.+
35 Og folk skal i sannhet si: «Det landet der borte som var lagt øde, er blitt som Edens hage,*+ og byene som lå øde, og som var ødelagt og revet ned, er befestet; de er blitt bebodd.»+
36 Og de nasjoner som blir tilbake rundt omkring dere, skal sannelig erkjenne at jeg, Jehova, har bygd opp de ting som var revet ned;+ jeg har beplantet det som var lagt øde. Jeg, Jehova, har talt, og jeg har gjort det.’+
37 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’For dette skal jeg fortsatt la meg søke av Israels hus, for at jeg skal gjøre det for dem:+ Jeg skal gjøre dem tallrike som en hjord av mennesker.*+
38 Som en hjord av hellige personer, som Jerusalems hjord i hennes festtider,+ slik skal de byene som lå øde, bli fulle av en hjord av mennesker;+ og folk skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’»
Fotnoter
^ El.: «høydene».
^ El.: «mennesker av jord». Hebr.: ’adhạm; lat.: họmines.
^ «dere», LXXSy; MTVg: «deg».
^ Bokst.: «Et som fortærer», hunkj. på hebr.; refererer til landet, som er hunkj. på hebr.
^ «berøve barna», MmargenLXXSy og mange hebr. hss.; M: «få til å snuble».
^ «de», TLXXSyVg og noen hebr. hss.; M: «han» el. «det».
^ Bokst.: «de».
^ El.: «Og jeg skal i sannhet holde . . . hellig (behandle . . . som hellig)». Hebr.: weqiddasjtị; gr.: kai hagiạso; lat.: et sanctificạbo.
^ «DERES Gud». Bokst.: «for dere til Gud». Hebr.: lakhẹm lE’lohịm.
^ «som . . . hage». Hebr.: keghạn; syr.: pardaisa’, «paradiset».
^ El.: «mennesker av jord». Hebr.: ’adhạm; lat.: họminum.
