Esekiel 43:1–27

43  Så lot han meg gå til porten, den porten som vender mot øst.+  Og se, Israels Guds herlighet*+ kom fra øst,+ og hans røst var som røsten av store vannmasser;+ og jorden lyste på grunn av hans herlighet.+  Og det var å se til lik det synet som jeg hadde sett,+ lik det synet som jeg så da jeg kom* for å ødelegge byen;+ og det var syner* lik det synet som jeg så ved Kẹbar-elven,+ og jeg falt så på mitt ansikt.  Og Jehovas herlighet+ kom inn i Huset gjennom den porten som vendte mot øst.+  Og en ånd* tok til å reise meg opp+ og føre meg inn i den indre forgården, og se, Huset var blitt fylt av Jehovas herlighet.*+  Og jeg begynte å høre noen tale til meg fra Huset,+ og mannen* var blitt stående ved siden av meg.+  Og Han sa videre til meg: «Menneskesønn,* dette er* stedet for min trone+ og stedet for mine fotsåler,+ stedet hvor jeg skal bo midt iblant Israels sønner til uavgrenset tid;+ og aldri mer skal de, Israels hus, besmitte mitt hellige navn,+ de og deres konger,+ ved sin utukt og ved likene+ av sine konger* ved deres død,*  ved at de setter sin terskel ved min terskel og sin dørstolpe ved siden av min dørstolpe, med veggen* mellom meg og dem.+ Og de besmittet mitt hellige navn ved de vederstyggeligheter som de gjorde,+ slik at jeg gikk i gang med å utrydde dem i min vrede.+  La dem nå fjerne sin utukt+ og likene av sine konger langt bort fra meg,+ så skal jeg visselig bo midt iblant dem til uavgrenset tid.+ 10  Du, menneskesønn, underrett Israels hus om Huset,+ så de kan føle seg ydmyket på grunn av sine misgjerninger,+ og de skal måle mønsteret. 11  Og hvis de virkelig føler seg ydmyket på grunn av alt det de har gjort, så gjør dem kjent med Husets grunnplan+ og hvordan det er innrettet, og dets utganger og dets innganger, og alle dets grunnplaner og alle dets detaljbeskrivelser, ja alle dets grunnplaner og alle dets lover, og skriv det opp for deres øyne, for at de kan merke seg hele dets grunnplan og alle dets detaljbeskrivelser og virkelig kan handle etter dem.+ 12  Dette er loven om Huset. På toppen av fjellet er hele dets område rundt omkring det noe høyhellig.+ Se, dette er loven om Huset. 13  Og dette er målene på alteret i alen+ — hver alen er en alen og en håndsbredd.*+ Og dets underdel* er på en alen. Og en alen er bredden. Og dens kant er på dens rand hele veien rundt, ett fingerspann. Og dette er alterets fot. 14  Og fra underdelen på bakken til den nedre avsatsen rundt om er det to alen, og bredden er én alen. Og fra den lille avsatsen rundt om til den store avsatsen rundt om er det fire alen, og dens bredde er en alen. 15  Og alterets ildsted er på fire alen, og ut fra alterets ildsted og oppover er de fire hornene.+ 16  Og alterets ildsted er tolv alen langt og tolv alen bredt,+ firkantet, med sine fire sider like lange.+ 17  Og avsatsen rundt om er fjorten alen lang og fjorten alen bred, på dens fire sider; og kanten som omgir den, er på en halv alen, og dens underdel er en alen hele veien rundt. Og dets* trappetrinn vender mot øst.» 18  Og han sa så til meg: «Menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Dette er forskriftene for alteret på den dagen det lages, for at en skal ofre helbrennofre på det+ og stenke blod på det.’+ 19  ’Og du skal gi de levittiske prestene,+ som er av Sạdoks avkom,*+ de som nærmer seg meg+ for å gjøre tjeneste for meg, en ung okse, storfeets sønn, til syndoffer,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 20  ’Og du skal ta noe av dens blod og stryke det på dets fire horn og på de fire hjørnene av avsatsen rundt om og på kanten rundt omkring og rense det for synd+ og gjøre soning for det.+ 21  Og du skal ta den unge oksen, syndofferet, og en skal brenne den på det bestemte stedet ved Huset, utenfor helligdommen.+ 22  Og på den andre dagen skal du føre fram en lytefri geitebukk som et syndoffer; og de skal rense alteret for synd på samme måte som de renset det for synd med den unge oksen.’ 23  ’Når du har fullført rensingen for synd, skal du føre fram en lytefri ung okse, storfeets sønn, og en lytefri vær av småfeet. 24  Og du skal føre dem fram for Jehova, og prestene skal kaste salt på dem og ofre dem+ som et helbrennoffer til Jehova. 25  I sju dager skal du frambære en bukk som et syndoffer for dagen;*+ og en ung okse, storfeets sønn, og en vær av småfeet, fullkomne dyr, skal de frambære. 26  I sju dager skal de gjøre soning+ for alteret, og de skal rense det og innvie det.* 27  Og de skal fullende dagene. Og det skal skje på den åttende dagen+ og framover at prestene skal frambære DERES helbrennofre og DERES fellesskapsofre på alteret; og jeg skal i sannhet finne behag i dere,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»

Fotnoter

«Israels Guds herlighet». Hebr.: kevọdh ’Elohẹ Jisra’ẹl.
«da jeg kom», M; ThVg og 6 hebr. hss.: «da han kom»; T: «da jeg profeterte [for å få (byen) til å forfalle]».
«og det var syner», M; LXX: «og synet av den vognen som jeg så, [var]».
El.: «se, Jehovas herlighet fylte Huset».
«en ånd». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus.
Bokst.: «og en mann». Hebr.: we’ịsj.
«Menneskesønn». El.: «Sønn av et menneske av jord». Hebr.: ben-’adhạm.
«dette er», T; LXX: «du har sett»; M har bare en partikkel som angir at det etterfølgende ordet står i akkusativ.
El.: «ved sine kongers lik». Det siktes muligens til avgudsbilder.
«ved deres død», TTh og ca. 20 hebr. hss. og tekstutgaver; M: «deres offerhauger»; LXX: «i deres midte».
El.: «med bare veggen».
Se fotn. til 40:5, «en alen og en håndsbredd».
El.: «blodrenne»; el.: «framspring».
«dets», hankj. på hebr.; refererer til alteret.
El.: «ætt».
«for dagen». El.: «hver dag».
Bokst.: «fylle dets hånd». Jf. fotn. til 2Kr 13:9, «og fylt sin hånd med makt».