Esekiel 44:1–31
44 Og han tok til å føre meg tilbake på veien til helligdommens* port, den ytre, som vender mot øst,+ og den var lukket.+
2 Så sa Jehova til meg: «Denne porten — lukket skal den forbli. Den skal ikke åpnes, og ingen mann* skal komme inn gjennom den; for Jehova selv, Israels Gud,*+ er kommet inn gjennom den, og den skal forbli lukket.
3 Men høvdingen+ — som høvding skal han sitte i den, for å spise brød* framfor Jehova.+ Gjennom portens forhall skal han komme inn, og samme vei skal han gå ut.»+
4 Og han førte meg nå gjennom den nordlige porten til plassen foran Huset, så jeg kunne se det, og se, Jehovas herlighet hadde fylt Jehovas hus.+ Og jeg falt så på mitt ansikt.+
5 Da sa Jehova til meg: «Menneskesønn, vend ditt hjerte hit+ og se med dine øyne og hør med dine ører alt det jeg taler til deg om alle forskriftene for Jehovas hus og om alle lovene for det, og du skal vende ditt hjerte mot Husets inngang samt alle helligdommens utganger.
6 Og du skal si til Opprørskheten,*+ til Israels hus: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Jeg har fått nok av dere på grunn av alle DERES vederstyggeligheter, Israels hus,+
7 når dere fører de fremmede* inn, de som er uomskårne på hjerte og uomskårne på kjød,+ så de kommer inn i min helligdom og vanhelliger den, ja mitt hus; når dere frambærer mitt brød,+ fett+ og blod,+ mens de fortsetter å bryte min pakt på grunn av alle DERES vederstyggeligheter.+
8 Og dere har ikke tatt dere av pliktene i forbindelse med mine hellige ting,+ og dere satte heller ikke andre til å ta hånd om pliktene overfor meg i min helligdom i stedet for dere.»’+
9 ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Ingen fremmed,* som er uomskåret på hjerte og uomskåret på kjød, får komme inn i min helligdom, det vil si ingen fremmed som er midt iblant Israels sønner.»’+
10 ’Men de levittene som fjernet seg langt bort fra meg+ da Israel, som forvillet seg bort fra meg, forvillet seg og gikk etter sine skitne avguder, de skal også bære sin misgjerning.+
11 Og i min helligdom skal de bli tjenere* i tilsynsstillinger ved Husets porter og tjenere i Huset.+ Det er de som skal slakte helbrennofferet og slaktofferet for folket,+ og det er de som skal stå framfor dem for å gjøre tjeneste for dem.+
12 Fordi de fortsatte å gjøre tjeneste for dem framfor deres skitne avguder+ og ble en snublestein til misgjerning for Israels hus,+ derfor har jeg løftet min hånd mot dem,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’og de skal bære sin misgjerning.
13 Og de skal ikke nærme seg meg for å tjene som prester for meg eller nærme seg noen av mine hellige ting, de høyhellige ting,+ og de skal bære sin ydmykelse og de vederstyggeligheter som de gjorde.+
14 Og jeg skal visselig sette dem til å ta hånd om pliktene i Huset i forbindelse med all tjenesten i det og i forbindelse med alt som skal gjøres i det.’+
15 ’Men de levittiske prestene,+ Sạdoks+ sønner, som tok seg av pliktene i min helligdom da Israels sønner forvillet seg bort fra meg,+ de skal nærme seg meg for å gjøre tjeneste for meg, og de skal stå framfor meg+ for å frambære fett+ og blod for meg,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
16 ’Det er de som skal gå inn i min helligdom,+ og det er de som skal nærme seg mitt bord for å gjøre tjeneste for meg,+ og de skal ta seg av pliktene overfor meg.+
17 Og det skal være slik, når de går inn i portene til den indre forgården, at de skal bære linklær, og ull skal ikke komme på dem når de gjør tjeneste i portene til den indre forgården og innenfor.+
18 Hodeplagg av lin skal det være på deres hode,+ og underbenklær av lin skal det være om deres hofter.+ De skal ikke binde om seg med noe som framkaller svette.
19 Og når de går ut til den ytre forgården, ja til den ytre forgården, til folket, skal de ta av seg de klærne som de gjorde tjeneste i,+ og de skal legge dem i de hellige spiserommene+ og ta på seg andre klær, så de ikke helliger folket med sine klær.+
20 Og sitt hode skal de ikke rake,+ og håret på hodet skal de ikke la vokse fritt. De skal ubetinget klippe håret på sine hoder.+
21 Og vin skal ingen av prestene drikke når de går inn i den indre forgården.+
22 Og en enke eller en fraskilt kvinne skal de ikke ta seg til hustru,+ men jomfruer av Israels hus’ avkom+ eller en enke som er enke etter en prest, kan de ta.’
23 ’Og de skal lære mitt folk forskjellen mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig; og forskjellen mellom det som er urent, og det som er rent, skal de la dem få vite.+
24 Og i en rettssak er det de som skal stå der for å dømme;+ etter mine rettslige avgjørelser skal de da dømme i den.+ Og mine lover og mine forskrifter vedrørende alle mine festtider+ skal de holde, og mine sabbater skal de hellige.+
25 Og til et dødt menneske* skal han ikke gå inn så han blir uren, men for far eller for mor eller for sønn eller for datter eller for bror eller for en søster som ikke har kommet til å tilhøre en ektemann,* kan de gjøre seg urene.+
26 Og etter hans renselse skal de telle sju dager for ham.+
27 Og den dagen han kommer inn på det hellige sted,* inn i den indre forgården, for å gjøre tjeneste på det hellige sted, skal han frambære sitt syndoffer,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.
28 ’Og det skal bli deres som en arv:* Jeg er deres arv.+ Og dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel: Jeg er deres eiendom.
29 Kornofferet og syndofferet og skyldofferet — det er de som skal spise dem.+ Og alt i Israel som er viet — deres skal det bli.+
30 Og det første av all den første modne grøden av alle ting og hvert bidrag av alle ting, av alle DERES bidrag — det skal tilhøre prestene;+ og førstegrøden av DERES grovmalte mel skal dere gi til presten,+ for å få en velsignelse til å hvile over ditt hus.*+
31 Noe selvdødt dyr og noe som er revet i stykker blant de flygende skapninger eller blant dyrene, skal prestene ikke spise.’+
Fotnoter
^ «helligdommens». Hebr.: hammiqdạsj; gr.: ton hagịon; lat.: sanctuạrii.
^ «og . . . mann». Hebr.: we’ịsj.
^ «Gud». Hebr.: ’Elohẹ.
^ El.: «for å holde måltid».
^ «Opprørskheten», M; T: «det opprørske folket»; LXX: «det opprørske huset».
^ «de fremmede». Bokst.: «sønner av et fremmed (land)».
^ El.: «medhjelpere». Hebr.: mesjarethịm.
^ «et dødt menneske». Bokst.: «en død, et menneske av jord». Hebr.: meth ’adhạm; gr.: psykhẹn anthrọpou, «en menneskesjel»; lat.: mọrtuum họminem, «et dødt menneske».
^ Bokst.: «til[høre] en mann». Hebr.: le’ịsj.
^ «det hellige sted». Hebr.: haqqọdhesj; lat.: sanctuạrium.
^ «Men det skal ikke bli noen arv til dem», Vgc.
^ «over ditt hus», MTVgc; LXXSy: «over DERES hus [flt.]».
