Esekiel 46:1–24
46 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Når det gjelder den indre forgårdens port, den som vender mot øst,+ så skal den være lukket+ på de seks arbeidsdagene,+ men på sabbatsdagen skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.+
2 Og høvdingen skal komme inn gjennom portens forhall,+ utenfra, og stille seg ved portens dørstolpe;+ og prestene skal frambære hans helbrennoffer og hans fellesskapsofre, og han skal bøye seg ned på portens terskel;+ og han skal gå ut, men porten skal ikke lukkes før om kvelden.
3 Og landets folk* skal bøye seg ved inngangen til denne porten på sabbatene og ved nymånene, framfor Jehova.+
4 Og helbrennofferet som høvdingen skal frambære for Jehova på sabbatsdagen, skal være seks lytefrie værlam og en lytefri vær,+
5 og som kornoffer en ẹfa til væren,+ og til værlammene et kornoffer så stort som han er i stand til å gi,*+ og hva olje angår, en hin for hver ẹfa.+
6 Og på nymånedagen+ skal det være en lytefri ung okse, storfeets sønn, og seks værlam og en vær; lytefrie dyr skal det være.+
7 Og en ẹfa til den unge oksen og en ẹfa til væren skal han frambære som et kornoffer, og til værlammene så mye som han har råd til,* og hva olje angår, en hin for hver ẹfa.+
8 Og når høvdingen+ kommer inn, skal han komme inn gjennom portens forhall, og samme vei skal han gå ut.+
9 Og når landets folk kommer inn og trer fram for Jehova ved festtidene,+ skal den som kommer inn gjennom den nordlige porten+ for å bøye seg ned, gå ut gjennom den sørlige porten;+ og den som kommer inn gjennom den sørlige porten, skal gå ut gjennom porten mot nord. Ingen skal gå tilbake gjennom den porten som han kom inn gjennom, for han* skal gå ut rett fram for seg.
10 Og når det gjelder høvdingen midt iblant dem, så skal han komme inn når de kommer inn; og når de går ut, skal han* gå ut.+
11 Og ved høytidene+ og ved festtidene skal kornofferet være en ẹfa til den unge oksen og en ẹfa til væren, og til værlammene så mye som han er i stand til å gi,* og hva olje angår, en hin for hver ẹfa.+
12 Og dersom høvdingen som en frivillig offergave skulle sørge for et helbrennoffer,+ eller fellesskapsofre som en frivillig offergave til Jehova, da skal en åpne den porten som vender mot øst,+ for ham, og han skal sørge for sitt helbrennoffer og sine fellesskapsofre, slik som han gjør på sabbatsdagen.+ Og han skal gå ut, og en skal lukke porten etter at han er gått ut.+
13 Og et lytefritt værlam, i dets første år,* skal du* sørge for som et helbrennoffer hver dag til Jehova.+ Morgen etter morgen skal du* sørge for det.
14 Og som et kornoffer skal du* sammen med det, morgen etter morgen, sørge for en sjettedels ẹfa og, hva olje angår, en tredjedels hin til å stenke det fine melet med.+ Kornofferet til Jehova er en forskrift som varer til uavgrenset tid, stadig gjeldende.
15 Og de skal sørge for værlammet og kornofferet og oljen morgen etter morgen som et stadig* helbrennoffer.’
16 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Dersom høvdingen gir en gave til hver enkelt* av sine sønner som dennes arv, da skal den bli hans sønners eiendom. Den er deres eiendom ved arv.
17 Men dersom han gir en gave av sin arv til en* av sine tjenere,* da skal den bli dennes inntil frihetsåret;*+ og den skal gå tilbake til høvdingen. Det er bare hans arv — når det gjelder hans sønner* — som skal fortsette å tilhøre dem selv.
18 Og høvdingen skal ikke ta noe av folkets arv, så han tvinger dem bort fra deres eiendom.+ Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner en arv, for at mitt folk ikke skal bli spredt, hver fra sin eiendom.’»+
19 Og han tok til å føre meg inn gjennom den inngangen+ som var ved siden av porten, til de hellige spiserommene, de som tilhørte prestene, og som vendte mot nord,+ og se, det var en plass der på begge de bakre sidene* mot vest.
20 Og han sa så til meg: «Dette er den plassen hvor prestene skal koke skyldofferet+ og syndofferet,+ og hvor de skal bake kornofferet,+ for at de ikke skal bære noe ut i den ytre forgården og dermed hellige folket.»+
21 Og han tok til å føre meg ut i den ytre forgården og å la meg gå bort til forgårdens fire hjørnestolper, og se, det var en forgård ved denne hjørnestolpen i forgården og en forgård ved den neste hjørnestolpen i forgården.
22 Ved forgårdens fire hjørnestolper var det små forgårder, førti alen lange og tretti brede. Alle fire, med hjørnekonstruksjoner,* hadde samme mål.
23 Og det var en rad* rundt omkring dem, rundt omkring alle fire, og det var laget kokesteder+ innunder radene hele veien rundt.
24 Så sa han til meg: «Dette er husene for dem som står for kokingen, hvor Husets tjenere koker folkets slaktofre.»+
Fotnoter
^ «så stort som han er i stand til å gi». Bokst.: «som hans hånds gave».
^ «han», MmargenTLXXSyVg og over 100 hebr. hss.; M: «de».
^ «han», TLXXSyVg og 37 hebr. hss.; M: «de».
^ «du», MT; LXXSyVg og noen hebr. hss.: «han».
^ «du», MT; LXXVg: «han».
^ «du», MT; LXXSyVg og 2 hebr. hss.: «han».
^ Bokst.: «til en mann». Hebr.: le’ịsj.
^ «Men hans sønners arv [skal]», LXXSy.
^ El.: «av sine slaver». Hebr.: me‛avadhạw.
^ «til en». Hebr.: le’achạdh.
^ «på begge de bakre sidene», Mmargen; M: «ved deres bakside».
^ «med hjørnekonstruksjoner». Hebr.: mehuqtsa‛ọth; mangler i LXXSyVg. I M er dette ordet markert med ekstraordinære punkter av soferim (jødiske avskrivere) for å angi at ordet er uekte og bør utelates. Se tillegget, 2A.
^ El.: «rad av steiner».
