Esekiel 47:1–23

47  Og etter hvert førte han meg tilbake til Husets inngang,+ og se, det kom vann+ ut under Husets terskel mot øst,+ for Husets forside vendte mot øst. Og vannet rant nedover fra et sted under Huset, fra Husets høyre side, sør for alteret.  Og han førte meg etter hvert ut gjennom den nordlige porten+ og tok meg med rundt på veien utenfor til den ytre porten som vender mot øst,+ og se, vann+ sildret fram fra den høyre siden.  Da mannen* gikk ut mot øst med en målesnor i hånden,+ gikk han også i gang med å måle tusen alen og å la meg gå gjennom vannet; det var vann opp til anklene.*  Og han fortsatte å måle tusen alen og lot meg så gå gjennom vannet; det var vann opp til knærne. Og han fortsatte å måle tusen alen og lot meg nå gå igjennom; det var vann opp til hoftene.  Og han fortsatte å måle tusen alen. Det var nå en elv som jeg ikke kunne vade gjennom, for vannet hadde steget høyt; det var vann som en kunne svømme i, en elv som en ikke kunne vade gjennom.  Da sa han til meg: «Har du sett dette, menneskesønn?» Så lot han meg gå og lot meg vende tilbake* til elvebredden.  Da jeg vendte tilbake, se, da var det på elvebredden en stor mengde trær, på den ene siden og på den andre siden.+  Og han sa videre til meg: «Dette vannet renner ut til området i øst og skal renne ned gjennom Ạraba.*+ Og det skal komme ut i havet.+ Når det blir ledet ut i havet,+ da blir vannet* der i sannhet friskt.  Og det skal skje: Alle levende sjeler* som det vrimler av,+ skal få liv,* overalt hvor elven av dobbelt størrelse* kommer. Og det skal bli en stor mengde fisk, for dit skal dette vannet visselig komme, og vannet i havet skal bli friskt,+ og alt skal leve der hvor elven kommer. 10  Og det skal skje: Fiskere skal visselig stå langs det fra En-Gẹdi+ og helt til En-Ẹglajim. Det skal bli en tørkeplass for slepenøter der. Etter sine slag* skal deres fisker vise seg å være, lik fiskene i Storhavet*+ — en stor mengde. 11  Det finnes sumpete steder og myrlendte steder der, og de skal ikke bli friske.+ Til salt skal de med sikkerhet bli gitt.+ 12  Og langsmed elven, langs dens bredd, på den ene siden og på den andre siden, skal det vokse opp alle slags trær til føde.+ Deres løv skal ikke visne,+ og deres frukt skal ikke bli fortært.+ I sine måneder* skal de bære ny frukt, for det vannet de får, det går ut fra selve helligdommen.*+ Og deres frukt skal vise seg å være til føde og deres løv til legedom.»+ 13  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Dette er det området som dere skal tildele dere selv til arv som landet for Israels tolv stammer, med to deler av marken til Josef.+ 14  Og dere skal arve det, hver og én det samme som sin bror, det landet som jeg løftet min hånd og avla ed+ på at jeg skulle gi DERES forfedre;+ og dette landet skal tilfalle dere ved loddkasting som en arv.+ 15  Og dette er landets grense på nordsiden: fra Storhavet langs veien til Hẹtlon,+ når en kommer til Sẹdad,+ 16  Hạmat,+ Berọta,+ Sịbrajim, som ligger mellom Damaskus’+ grense og Hạmats grense; Hạser-Hạttikon, som ligger mot Haurạns+ grense. 17  Og grensen fra havet skal være Hạsar-Ẹnon,* + Damaskus’ grense, og mot nord — nordover, og Hạmats grense.+ Dette er nordsiden. 18  Og østsiden: fra mellom Haurạn+ og Damaskus+ og mellom Gịlead+ og Israels land, Jordan;*+ fra grensen til havet i øst skal dere måle. Dette er østsiden. 19  Og sørsiden,* mot sør:* fra Tạmar+ til vannene ved Mẹribat-Kạdesj,+ elvedalen+ til Storhavet. Dette er siden mot sør, mot Nẹgev.* 20  Og vestsiden er Storhavet, fra grensen og rett fram, til inngangen til Hạmat.*+ Dette er vestsiden.» 21  «Og dere skal fordele dette landet mellom dere, mellom Israels tolv stammer. 22  Og det skal skje: Dere skal skifte det ut som en arv for dere+ og for de fastboende utlendingene som bor som utlendinger midt iblant dere,+ og som er blitt fedre til sønner midt iblant dere. Og de skal bli for dere som en innfødt blant Israels sønner. Sammen med dere skal de ved loddkasting få en arv midt iblant Israels stammer.+ 23  Og det skal skje: I den stammen som den fastboende utlendingen har bosatt seg som utlending hos, der skal dere gi ham hans arv,» lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.

Fotnoter

«mannen». Hebr.: ha’ịsj.
«det var vann opp til anklene». Bokst.: «anklers vann».
«lot meg vende tilbake», MTVg; Sy: «lot meg sette meg [ved]»; mangler i LXX.
El.: «ørkensletten». Se fotn. til 5Mo 1:1, «på ørkenslettene».
«ut i det stinkende vannet, og vannet blir», Sy.
Bokst.: «de to elvene», M; TSy: «elvens vann»; LXX: «elven (floden)»; Vg: «elven (den strie elven)».
«skal få liv». El.: «skal bli levende; skal leve». Hebr.: jichjẹh.
Bokst.: «Hver levende sjel». Hebr.: khol-nẹfesj chajjạh; gr.: pạsa psykhẹ ton zoion; lat.: ọmnis ạnima vịvens. Se fotn. til 1Mo 2:7, «en levende sjel»; tillegget, 4A.
«Etter sine slag». Hebr.: leminạh; lat.: spẹcies.
Dvs. Middelhavet.
«helligdommen». Hebr.: hammiqdạsj.
El.: «Hver måned».
«Hasar-Enon», M; LXX: «Ainans gård (gårdsplass)».
Muligens langsmed Jordan.
El.: «mot sør», dvs. mot den sørlige delen av det lovte land. Se fotn. til 1Mo 12:9.
«mot sør». Hebr.: temạnah.
«sør-». Hebr.: nẹghev.
«til inngangen til Hamat». Muligens: «Lebo-Hamat». Hebr.: levọ’ Chamạth. Se fotn. til Jos 13:5, «like til inngangen til Hamat»; KBL, s. 470, under לבא (Lavọ’).