Esekiel 6:1–14
6 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
2 «Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Israels fjell og profetér+ for dem.+
3 Og du skal si: ’Dere Israels fjell, hør Den Suverene Herre Jehovas ord:+ Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til fjellene og til høydene,+ til bekkefarene og til dalene: «Her er jeg! Jeg fører et sverd over dere, og jeg skal sannelig ødelegge DERES offerhauger.+
4 Og DERES altere skal bli lagt øde,+ og DERES røkelsessokler skal bli knust, og jeg vil la DERES slagne falle foran DERES skitne avguder.*+
5 Og jeg vil legge likene av Israels sønner foran deres skitne avguder, og jeg vil spre DERES ben rundt omkring DERES altere.+
6 På alle de steder hvor dere bor,+ skal byene bli herjet+ og offerhaugene bli lagt øde, for at de kan ligge i ruiner+ og DERES altere kan ligge øde og bli knust+ og DERES skitne avguder kan bli gjort ende på+ og DERES røkelsessokler bli hogd ned+ og DERES verk bli utslettet.
7 Og den slagne skal visselig falle midt iblant dere,+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.*+
8 Og når det skjer, vil jeg la dere ha som en rest dem som slipper unna sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt blant landene.+
9 Og de av dere som slipper unna, skal med sikkerhet komme meg i hu blant de nasjonene som de er blitt ført som fanger til,+ for jeg er blitt nedbrutt på grunn av deres utuktige hjerte, som har vendt seg fra meg,+ og på grunn av deres øyne, som i utukt går etter deres skitne avguder;+ og de skal virkelig føle vemmelse i sine ansikter* over de onde ting som de har gjort ved alle sine vederstyggeligheter.+
10 Og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova; det var ikke for ingenting at jeg talte+ om å føre denne ulykken over dem.»’+
11 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Slå dine hender sammen+ og tramp med foten og si: «Akk!» på grunn av alle de onde vederstyggelighetene i Israels hus,+ for de skal falle for sverdet,+ for hungersnøden+ og for pesten.+
12 Den som er langt borte+ — av pesten skal han dø; og den som er nær ved — for sverdet skal han falle; og den som er blitt latt tilbake, og som er blitt vernet — av hungersnøden skal han dø, og jeg vil fullbyrde min voldsomme harme mot dem.+
13 Og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova,+ når deres slagne ligger midt iblant deres skitne avguder,+ rundt omkring deres altere,+ på hver høy ås,+ på alle fjelltoppene+ og under hvert frodig tre+ og under hvert stort tre med tette grener,+ på det stedet hvor de har frambåret en formildende* duft for alle sine skitne avguder.+
14 Og jeg vil rekke ut min hånd mot dem+ og gjøre landet til en ødslig ødemark, ja til et øde sted, verre enn ødemarken mot Dịbla,* på alle de steder hvor de bor. Og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’»
Fotnoter
^ «og dere skal sannelig kjenne (vite; innse; erkjenne) at jeg er Jehova». Hebr.: widha‛tẹm ki-’anị Jehwạh. Det første av over 60 steder i Esekiels bok hvor dette uttrykket forekommer. Det peker fram mot hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme og helligelsen av hans navn på jorden.
^ El.: «føle vemmelse ved seg selv».
^ El.: «beroligende».
^ «Dibla», M; ett hebr. hs.: «Ribla».
