Esekiel 7:1–27
7 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:
2 «Og du, menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt til Israels jord: ’En ende, enden, er kommet over landets* fire ytterkanter.*+
3 Nå er enden over deg,*+ og jeg skal sende min vrede mot deg, og jeg vil dømme deg etter dine veier+ og la alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
4 Og mitt øye kommer ikke til å synes synd på deg,+ og jeg vil heller ikke føle medynk, for over deg skal jeg la dine egne veier komme, og i din midte skal dine egne vederstyggeligheter være;+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’+
5 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’En ulykke, en ulykke uten sidestykke, se, den kommer.+
6 En ende skal komme.+ Enden skal komme; den skal våkne for deg.* Se, den kommer.+
7 Kransen* skal komme til deg,* du landets* innbygger, tiden skal komme, dagen er nær.+ Det er forvirring og ikke noe rop fra fjellene.
8 Nå skal jeg snart utøse min voldsomme harme over deg,+ og jeg vil fullbyrde min vrede mot deg,+ og jeg vil dømme deg etter dine veier+ og la alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
9 Og mitt øye kommer ikke til å være bedrøvet,+ og jeg skal ikke føle medynk.+ I samsvar med dine veier skal jeg la det komme over deg selv, og dine egne vederstyggeligheter skal være i din midte;+ og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova, den som slår.*+
10 Se, dagen! Se, den kommer.+ Kransen er kommet fram.+ Staven har blomstret.+ Formasteligheten har spirt.+
11 Ja, vold har reist seg til en ondskaps stav.+ Det er ikke fra dem, det er heller ikke fra deres rikdom; og det er ikke fra dem selv, det er heller ikke noe opphøyd* ved dem.
12 Tiden skal komme, dagen skal inntreffe. Hva kjøperen angår, så la ham ikke fryde seg;+ og hva selgeren angår, så la ham ikke sørge, for det er brennende vrede mot hele dets folkemengde.
13 For selgeren vender ikke tilbake til det som ble solgt, mens deres liv ennå er blant de levende; for synet gjelder hele dets folkemengde. Ingen skal vende tilbake, og ingen* av dem skal vinne seg sitt liv ved sin misgjerning.
14 De har blåst i trompeten,+ og alle har gjort seg klare, men det er ingen som drar ut til striden, for min brennende vrede er rettet mot hele dets folkemengde.+
15 Sverdet+ er utenfor, og pesten og hungersnøden er innenfor.+ Den som er ute på marken — ved sverdet skal han dø; og de som er i byen — hungersnød og pest skal fortære dem.+
16 Og deres unnslupne skal med sikkerhet slippe unna+ og på fjellene bli som dalenes duer,+ som alle sammen jamrer seg, hver i sin egen misgjerning.
17 Alle hender synker stadig,+ og alle knær drypper stadig av vann.*+
18 Og de har bundet sekkelerret om seg,+ og en gysning har dekket dem;+ og på alle ansikter er det skam,+ og alle hoder er skallete.+
19 Sitt sølv skal de kaste på gatene, og deres gull skal bli noe som er avskyelig. Verken deres sølv eller deres gull vil kunne utfri dem på Jehovas heftige vredes dag.+ Sine sjeler kommer de ikke til å mette, og sine innvoller kommer de ikke til å fylle, for det er blitt en snublestein som er årsak til deres misgjerning.+
20 Og ens vakre pryd* — en har satt det som en årsak til stolthet; og sine vederstyggelige bilder,+ sine avskyeligheter,+ har de laget av det.* Derfor vil jeg gjøre det til noe avskyelig for dem.+
21 Og jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov og til de onde på jorden som bytte,+ og de kommer sannelig til å vanhellige det.
22 Og jeg vil måtte vende mitt ansikt bort fra dem,+ og de kommer i sannhet til å vanhellige mitt skjulte sted,* og røvere skal virkelig komme inn i den* og vanhellige den.+
23 Lag lenken,*+ for landet* er blitt fullt av blodbesudlet dom,*+ og byen er blitt full av vold.+
24 Og jeg vil la de verste av nasjonene komme,+ og de skal visselig ta husene deres i eie,+ og jeg vil få de sterkes stolthet til å opphøre,+ og deres helligdommer skal bli vanhelliget.+
25 Det skal komme angst, og de skal i sannhet søke fred, men det er ingen.+
26 Det skal komme ulykke på ulykke,+ og det skal oppstå rykte på rykte, og folk skal virkelig søke et syn hos profeten,+ og loven skal forsvinne fra presten og råd fra eldre menn.+
27 Kongen selv skal sørge;+ en høvding skal kle seg i ødeleggelse,+ og landets folks* hender skal bli urolige. I samsvar med deres vei skal jeg handle mot dem,+ og med deres dommer skal jeg dømme dem;+ og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.’»+
Fotnoter
^ El.: «jordens». Hebr.: ha’ạrets.
^ Bokst.: «vinger».
^ «deg», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «Israels jord».
^ El.: «Turen; Vendingen i begivenhetene». Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
^ «deg», hankj. på hebr.; viser til «innbygger».
^ El.: «jordens». Hebr.: ha’ạrets.
^ El.: «at det er jeg, Jehova, som slår».
^ El.: «[noen] klage [i]». Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
^ «og ingen». Bokst.: «og en mann . . . ikke». Hebr.: we’ịsj . . . lo’.
^ Dvs. fordi man urinerer på grunn av frykt.
^ «det», hankj. ent. på hebr.; refererer muligens til det edle metallet.
^ El.: «Og det som smykker ens pryd».
^ El.: «mine skjulte ting».
^ «den», hunkj. ent. på hebr.; refererer trolig til den hellige by.
^ Bokst.: «blods (utgytt blods) dom». Hebr.: misjpạt damịm; damịm er flt. av dam, «blod».
^ El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
^ «Foreta nedslaktingen», ved en liten tekstrettelse.
^ «landets folks». Hebr.: ‛am-ha’ạrets. Senere brukt som et uttrykk for forakt. Jf. Joh 7:47–49.
