Esekiel 9:1–11
9 Og han tok til å rope for mine ører med høy røst, idet han sa: «LA dem som retter sin oppmerksomhet mot byen, tre fram, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i sin hånd!»
2 Og se, det var seks menn* som kom fra den kanten hvor den øvre+ porten ligger, den som vender mot nord, hver med sitt slagvåpen i hånden; og midt iblant dem var det én mann* som var kledd i lin+ og hadde en sekretærs blekkhorn* ved hoftene, og de kom så inn og stilte seg ved siden av kobberalteret.+
3 Og når det gjelder Israels Guds* herlighet,+ så ble den løftet opp fra kjerubene,*+ som den befant seg over, og bort til husets terskel,+ og han begynte å rope til mannen* som var kledd i lin,+ og som hadde en sekretærs blekkhorn ved hoftene.
4 Og Jehova sa så til ham: «Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og du skal sette et merke* i pannen på de menn som sukker og stønner+ over alle de vederstyggeligheter som blir gjort i dens midte.»+
5 Og til disse andre sa han for mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå ned! La ikke DERES øye være bedrøvet, og føl ingen medynk.+
6 Gammel mann, ung mann og jomfru og lite barn og kvinner+ skal dere drepe — til ødeleggelse. Men kom ikke nær noen mann som har merket på seg;+ og dere skal begynne fra min helligdom.»+ De begynte derfor med de gamle mennene* som var foran huset.+
7 Og han sa videre til dem: «Besmitt huset og fyll forgårdene med de slagne.+ Gå av sted!» Og de gikk av sted og slo ned folk i byen.
8 Og det skjedde mens de slo ned folk og jeg var latt tilbake, at jeg falt på mitt ansikt+ og ropte og sa: «Akk,+ Suverene Herre Jehova! Gjør du ende på alle som er igjen av Israel, idet du utøser din voldsomme harme over Jerusalem?»+
9 Da sa han til meg: «Misgjerningen til Israels og Judas hus+ er meget, meget stor,+ og landet er fylt av blodsutgytelse,*+ og byen er full av uredelighet;+ for de har sagt: ’Jehova har forlatt landet,*+ og Jehova ser ikke.’*+
10 Og hva meg angår, er det slik at mitt øye ikke kommer til å være bedrøvet,+ og jeg skal heller ikke vise medynk.+ Deres vei skal jeg i sannhet la komme over deres eget hode.»+
11 Og se, mannen* som var kledd i lin, og som hadde blekkhornet* ved hoftene, kom tilbake med beskjed og sa: «Jeg har gjort akkurat som du har befalt meg.»+
Fotnoter
^ El.: «skrivesaker».
^ «og . . . var det én mann». Hebr.: we’isj-’echạdh.
^ «menn». Hebr.: ’anasjịm, flt. av ’isj.
^ «Guds». Hebr.: ’Elohẹ.
^ Bokst.: «kjeruben». Hebr.: hakkerụv, ent., men trolig brukt i kollektiv betydning. Dette er det første stedet hvor ordet forekommer i Esekiels bok. Se 1:22–28.
^ «mannen». Hebr.: ha’ịsj.
^ Bokst.: «du skal merke av et merke». Det hebr. ordet for substantivet «merke» er taw, den siste bokstaven i det hebr. alfabetet, som i eldre tider hadde form som et kryss (×). Se Job 31:35, der taw er oversatt med «underskrift».
^ «med de gamle mennene». Hebr.: ba’anasjịm hazzeqenịm.
^ El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
^ El.: «blodige gjerninger». Hebr.: damịm, flt. av dam, «blod».
^ «mannen». Hebr.: ha’ịsj.
^ El.: «skrivesakene».
