Esra 3:1–13
3 Da den sjuende måneden+ kom, var Israels sønner i sine byer. Og folket begynte å samle seg som én+ mann i Jerusalem.+
2 Og Jesjụa,*+ Jehọsadaks* sønn, og hans brødre prestene og Serubạbel,+ Sjeạltiels+ sønn, og hans brødre stod da fram og begynte å bygge Israels Guds alter for å ofre brennofre på det, i samsvar med det som står skrevet+ i den sanne Guds mann* Moses’ lov.
3 De reiste således alteret på dets sted,+ for skrekk kom over dem* på grunn av landenes folkeslag,*+ og de begynte å ofre brennofre til Jehova på det, morgen- og kveldsbrennofrene.+
4 Så holdt de løvhyttehøytiden+ i samsvar med det som står skrevet,+ med brennofrene dag for dag i det antall som ifølge forskriften var bestemt for hver dag.+
5 Og deretter var det det stadige brennoffer+ og det for nymånene+ og for alle Jehovas helligede festtider+ og for enhver som villig frambar en frivillig+ offergave for Jehova.
6 Fra den første dagen i den sjuende måneden+ begynte de å ofre brennofre til Jehova, før grunnvollen til Jehovas tempel* ennå var blitt lagt.
7 Så gav de penger+ til steinhoggerne+ og håndverkerne,+ og fødemidler+ og drikkevarer og olje+ til sidonerne+ og tyrierne,+ for at de skulle føre sedertømmer fra Libanon+ til havet ved Jọppe,+ i samsvar med den tillatelse som var gitt dem av Kỵros,+ kongen i Persia.
8 Og i det andre året etter at de var kommet til den sanne Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden,+ satte de i gang — Serubạbel,+ Sjeạltiels+ sønn, og Jesjụa,+ Jehọsadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle de som var kommet fra fangenskapet+ til Jerusalem; og de innsatte nå levittene+ fra tjueårsalderen og oppover i deres stillinger, for at de skulle tjene som tilsynsmenn for arbeidet på Jehovas hus.+
9 Jesjụa,+ hans sønner og hans brødre og Kạdmiel og hans sønner, Judas* sønner, stod da fram som én gruppe for å tjene som tilsynsmenn for dem som utførte arbeidet på den sanne Guds hus, likeledes Hẹnadads sønner,+ deres sønner og deres brødre, levittene.
10 Da bygningsarbeiderne la grunnvollen+ til Jehovas tempel, stilte prestene seg opp i embetsklær,+ med trompetene,+ og levittene, Ạsafs sønner,+ med cymbalene,+ for å lovprise Jehova etter Davids, Israels konges, anvisninger.+
11 Og de begynte å synge vekselsang, idet de lovpriste+ og takket Jehova: «For han er god,+ for hans kjærlige godhet* mot Israel varer til uavgrenset tid.»+ Hele folket på sin side satte i et høyt rop,+ idet de lovpriste Jehova fordi grunnvollen til Jehovas hus ble lagt.
12 Og mange av prestene+ og levittene og overhodene for fedrehusene,+ de gamle mennene som hadde sett det første huset,+ gråt+ med høy røst mens grunnvollen til dette huset ble lagt+ for øynene på dem, men mange andre hevet røsten og ropte av glede.+
13 Derfor kunne folket ikke skjelne lyden av gledesrop+ fra lyden av folkets gråt, for folket fortsatte å rope med et høyt rop, og lyden hørtes selv langt borte.
Fotnoter
^ «Jesus», LXX.
^ Bokst.: «Josadaks». Hebr.: Jotsadhạq. Jf. 1Kr 6:14, 15; Hag 1:1, 12, 14; 2:2, 4; Sak 6:11, der M(hebr.) har den lengre navneformen Jehotsadhạq.
^ «den sanne Guds mann». Hebr.: ’isj-ha’Elohịm. Se tillegget, 1F.
^ «for [det var] med fiendskap mot dem fra landenes folkeslag», ved en liten rettelse av M.
^ Bokst.: «for [det var] med skrekk over dem», M.
^ El.: «hans lojale kjærlighet».
