Esra 5:1–17

5  Og profeten Hạggai+ og Sakạrja,+ sønnesønn av Ịddo,+ profeten, profeterte for de jødene som var i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn,+ han som var over dem.+  Da var det at Serubạbel,+ Sjeạltiels+ sønn,* og Jesjụa,+ Jehọsadaks sønn, stod opp og begynte å gjenoppbygge Guds hus, som var i Jerusalem; og Guds profeter var med dem+ og hjalp dem.  På den tiden kom Tạttenai,+ stattholderen på den andre siden av Elven,+ og Sjẹtar-Bọsnai og deres embetsfeller til dem, og dette er hva de sa til dem: «Hvem har utstedt en befaling til dere om å bygge dette huset og fullføre denne bjelkekonstruksjonen?»*+  Videre sa de* dette til dem: «Hva er navnene på de sunne og sterke menn som holder på med å bygge denne bygningen?»  Men jødenes Guds øye+ viste seg å være over+ deres eldste,* og de stanset dem ikke, men ventet inntil rapporten kunne nå fram til Dareios og et offisielt dokument angående dette så kunne bli sendt tilbake.  Her er en avskrift+ av det brevet som Tạttenai,+ stattholderen på den andre siden av Elven,*+ og Sjẹtar-Bọsnai+ og hans embetsfeller,+ de lavere stattholderne som var på den andre siden av Elven, sendte til kong Dareios;  de sendte en beskjed til ham, og det som stod skrevet i den, var dette: «Til kong Dareios: All fred!+  Kongen skal vite at vi drog til provinsen+ Juda, til den store Guds hus,+ og det blir nå bygd med steiner som rulles på plass,* og tømmer legges i murene; og dette arbeidet utføres med iver og går framover under deres hender.  Så spurte vi disse eldste — dette er hva vi sa til dem: ’Hvem har utstedt en befaling til dere om å bygge dette huset og fullføre denne bjelkekonstruksjonen?’+ 10  Og vi spurte dem også om navnene deres, for å la deg få vite dem, så vi kunne skrive opp navnene på de sunne og sterke menn som står i spissen for dem.+ 11  Og dette er den beskjeden de gav oss tilbake; de sa: ’Vi er tjenere for himlenes og jordens Gud,+ og vi holder på med å gjenoppbygge det huset som ble bygd for mange år siden, det som en stor konge i Israel bygde og fullførte.+ 12  Men fordi våre fedre gjorde himlenes Gud harm,+ overgav+ han dem i kaldeeren+ Nebukadnẹsars,+ Babylons konges, hånd, og han rev ned dette huset+ og førte folket i landflyktighet til Babylon.+ 13  Men i Kỵros’, Babylons* konges, første år+ utstedte kong Kỵros en befaling om å gjenoppbygge dette Guds hus.+ 14  Også gull- og sølvkarene+ fra Guds hus som Nebukadnẹsar hadde tatt ut av det templet som var i Jerusalem, og ført til templet i Babylon,*+ disse tok kong+ Kỵros ut av templet i Babylon, og de ble gitt til Sjesbạssar*+ — det er navnet på ham som han gjorde til stattholder.+ 15  Og han sa til ham: «Ta disse karene.+ Dra av sted og sett dem i det templet som er i Jerusalem, og la Guds hus bli gjenoppbygd på sitt sted.»+ 16  Da denne Sjesbạssar kom, la han grunnvollene til Guds hus,+ som er i Jerusalem; og fra da av og til nå har det vært under gjenoppbygging, men det er ikke blitt ferdig.’+ 17  Og nå: Hvis det synes kongen godt, så la det bli undersøkt+ i kongens skattkammer, som er der i Babylon, hvorvidt det er slik at en befaling+ ble utstedt av kong Kỵros om å gjenoppbygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sin avgjørelse angående dette.»

Fotnoter

«Sjealtiels sønn». Aram.: bar-Sje’alti’ẹl. Jf. fotn. til Mt 16:17.
El.: «denne trekonstruksjonen». LXX: «denne utrustningen; denne istandsettelsen»; Vg: «disse murene».
«de», LXXSy; MVg: «vi». Se v. 10.
El.: «eldre menn».
Dvs. vest for Eufrat.
Dvs. steiner som var for tunge til å bæres.
«Babylons», Vg; M: «Babels»; Sy: «Persias».
«til templet i Babylon». Aram.: lehekhelạ’ di Vavẹl; LXX: «til kongens tempel».
«Serubabel» i 2:2; 3:8.