Esra 8:1–36
8 Og dette var overhodene for deres fedrehus+ og slektsregistret+ over dem som under kong Artaxẹrxes’+ regjering drog opp fra Babylon sammen med meg:
2 av Pịnehas’+ sønner: Gẹrsjom; av Ịtamars+ sønner: Daniel;+ av Davids sønner:+ Hạttusj;
3 av Sjekạnjas sønner, av Pạrosjs+ sønner: Sakạrja, og med ham var det registrert hundre og femti mann;
4 av Pạhat-Mọabs sønner:+ Eljehoẹnai, Serạhjas sønn, og med ham to hundre mann;
5 av Sạttus* sønner:+ Sjekạnja, Jahạsiels sønn, og med ham tre hundre mann;
6 og av Ạdins sønner:+ Ẹbed, Jọnatans sønn, og med ham femti mann;
7 og av Ẹlams sønner:+ Jesjạja, Atạljas sønn, og med ham sytti mann;
8 og av Sjefạtjas sønner:+ Sebạdja, Mịkaels sønn, og med ham åtti mann;
9 av Jọabs sønner: Obạdja, Jẹhiels sønn, og med ham to hundre og atten mann;
10 og av Bạnis* sønner:+ Sjẹlomit, Josịfjas sønn, og med ham hundre og seksti mann;
11 og av Bẹbais sønner: Sakạrja, Bẹbais sønn,+ og med ham tjueåtte mann;
12 og av Ạsgads sønner:+ Johạnan, Hạkkatans sønn, og med ham hundre og ti mann;
13 og av Adonịkams sønner:+ de som var de siste, og dette var deres navn: Elifẹlet, Jẹ’iel og Sjemạja, og med dem seksti mann;
14 og av Bịgvais sønner:+ Ụtai og Sạbbud,* og med dem sytti mann.
15 Og jeg gikk i gang med å samle dem ved den elven+ som renner til Ahạva;+ og der lå vi i leir i tre dager, så jeg kunne ta folket+ og prestene+ nærmere i øyesyn, men jeg fant ingen av Levis sønner+ der.
16 Da sendte jeg bud etter overhodene Eliẹser, Ạriel, Sjemạja og Ẹlnatan og Jạrib og Ẹlnatan og Nạtan og Sakạrja og Mesjụllam og etter lærerne*+ Jọjarib og Ẹlnatan.
17 Så gav jeg dem en befaling angående Ịddo, overhodet på stedet Kasịfja, og jeg la dem ord i munnen+ som de skulle tale til Ịddo og hans brødre* nẹtinim-tjenerne*+ på stedet Kasịfja, for at de skulle sende oss tjenere*+ til vår Guds hus.
18 Så sendte de oss — for vår Guds gode hånd+ var over oss — en forstandig mann+ av sønnene til Mạhli,+ Israels sønn Levis sønnesønn,+ nemlig Sjerẹbja,+ og hans sønner og hans brødre, atten mann;
19 og Hasjạbja og med ham Jesjạja av Merạris+ sønner, hans brødre, og deres sønner, tjue mann;
20 og av nẹtinim-tjenerne, som David og fyrstene hadde gitt til tjeneste for levittene, to hundre og tjue nẹtinim-tjenere, som alle var blitt utpekt ved navn.
21 Så utropte jeg en faste der ved elven Ahạva, for at vi skulle ydmyke+ oss for vår Gud, for å søke ham angående den rette veien+ for oss og våre små barn+ og alle våre eiendeler.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en militær styrke+ og hestfolk+ til å hjelpe oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Guds hånd+ er over alle dem som søker ham, til beste for dem,+ men hans styrke og hans vrede+ er over alle dem som forlater ham.»+
23 Derfor fastet+ vi og anmodet+ vår Gud om dette, og han bønnhørte+ oss.
24 Jeg skilte nå ut tolv av de øverste prestene, nemlig Sjerẹbja,+ Hasjạbja+ og ti av deres brødre sammen med dem.
25 Og jeg gikk i gang med å veie opp til dem sølvet og gullet og redskapene,+ det bidraget til vår Guds hus som kongen+ og hans rådgivere+ og hans fyrster og alle de israelittene+ som befant seg der, hadde gitt.
26 Altså veide jeg opp i deres hånd seks hundre og femti talenter* sølv+ og hundre sølvredskaper til en verdi av to talenter, og hundre talenter gull,
27 og tjue små gullskåler til en verdi av tusen dareiker* og to redskaper av rødglinsende, godt kobber, attråverdige som gull.
28 Så sa jeg til dem: «Dere er noe hellig+ for Jehova, og redskapene+ er noe hellig, og sølvet og gullet er en frivillig offergave til Jehova, DERES forfedres Gud.
29 Hold dere våkne og vær på vakt inntil dere veier+ det opp for de øverste prestene og levittene og fyrstene for Israels fedre i Jerusalem, i spisesalene+ i Jehovas hus.»
30 Og prestene og levittene tok imot det som ble veid opp av sølvet og gullet og redskapene, for å bringe det til Jerusalem, til vår Guds hus.+
31 Til slutt, på den tolvte dagen i den første måneden,+ brøt vi opp fra elven Ahạva+ for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd viste seg å være over oss, slik at han fridde+ oss fra fiendens hånd og fra bakhold på veien.
32 Så kom vi til Jerusalem+ og holdt oss i ro der i tre dager.
33 Og på den fjerde dagen gikk vi i gang med å veie opp sølvet og gullet+ og redskapene+ i vår Guds hus, i Mẹremots,+ presten Ụrijas sønns, hånd* — og sammen med ham var Eleạsar, Pịnehas’ sønn, og med dem var levittene Jọsabad,+ Jesjụas* sønn, og Noạdja, Bịnnuis+ sønn —
34 etter antall og etter vekten av alt sammen, og deretter, på det tidspunkt, ble hele vekten skrevet opp.
35 De som var kommet ut av fangenskapet, de tidligere landflyktige,*+ de frambar brennofre+ for Israels Gud, tolv okser+ for hele Israel, nittiseks værer,+ syttisju værlam, tolv bukker+ som syndoffer, alt sammen som et brennoffer for Jehova.
36 Deretter gav vi kongens lover+ til kongens satraper*+ og stattholderne+ på den andre siden av Elven,*+ og de støttet folket+ og den sanne Guds hus.
Fotnoter
^ «Sattus», LXX; mangler i M.
^ «Sakkur», Mmargen.
^ El.: «de innsiktsfulle (forstandige) mennene».
^ «Iddo og hans brødre», Vgc; M: «Iddo, hans bror».
^ El.: «medhjelpere». Hebr.: mesjorthịm; lat.: minịstros.
^ En talent veide 34,2 kg.
^ Dareiken var en persisk gullmynt som veide 8,4 g.
^ El.: «i presten Meremots, Urijas sønns, hånd».
^ «Jesu», LXX.
^ «de tidligere landflyktige». Bokst.: «Landflyktighetens sønner».
^ Betyr «riksbeskyttere»; de øverste herskerne i provinsene.
^ Dvs. vest for Eufrat.
