Ester 8:1–17
8 På den dagen gav kong Ahasvẹrus* dronning Ester det huset som hadde tilhørt Hạman,+ han som hadde vist fiendtlighet mot jødene;+ og Mọrdekai kom fram for kongen, fordi Ester hadde fortalt hva han var for henne.+
2 Da tok kongen av sin signetring,+ som han hadde tatt fra Hạman, og gav den til Mọrdekai; og deretter satte Ester Mọrdekai over Hạmans hus.+
3 Og Ester talte igjen framfor kongen og falt ned for hans føtter og gråt og bønnfalt+ om hans velvilje for at han skulle avverge agagitten Hạmans ondskap+ og den planen+ som han hadde tenkt ut mot jødene.+
4 Så rakte kongen gullsepteret+ ut mot Ester, og da reiste Ester seg og stod foran kongen.
5 Hun sa nå: «Hvis det synes kongen godt, og hvis jeg har funnet velvilje+ for hans øyne og kongen finner det rett og jeg kan godkjennes av ham, så la det bli skrevet at en skal tilbakekalle skrivelsene,+ planen til Hạman, agagitten+ Hammedạtas sønn, den som han nedskrev for å tilintetgjøre de jødene+ som er i alle kongens provinser.+
6 For hvordan kan jeg utholde å se på den ulykken som vil ramme mitt folk, og hvordan kan jeg utholde å se på at mine slektninger blir tilintetgjort?»
7 Da sa kong Ahasvẹrus til dronning Ester og til jøden Mọrdekai: «Se, Hạmans hus har jeg gitt til Ester,+ og ham selv har de hengt på pælen,+ fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
8 SKRIV nå selv, i kongens navn,+ til beste for jødene det som er godt i DERES øyne, og forsegl det med kongens signetring; for en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, er det ikke mulig å tilbakekalle.»+
9 Kongens sekretærer+ ble derfor tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, det vil si måneden sịvan,* på den tjuetredje dagen i den; og i samsvar med alt det Mọrdekai befalte, ble det så skrevet til jødene og til satrapene+ og stattholderne og fyrstene i provinsene, som strakte seg fra India* til Etiopia,* hundre og tjuesju provinser,+ til hver provins med dens egen skrift+ og til hvert folk på dets eget tungemål,+ og til jødene med deres egen skrift og på deres eget tungemål.+
10 Og han gikk i gang med å skrive i kong+ Ahasvẹrus’ navn og forsegle+ med kongens signetring+ og sende skrivelser med ilbud til hest+ — de red på posthester som ble brukt i den kongelige tjeneste, avkom av raske hopper —
11 om at kongen tillot jødene i alle de forskjellige byene å samle seg+ og stå opp til forsvar for sine sjeler,* å tilintetgjøre, drepe og utslette hele kampstyrken til det folk+ og den provins som viste fiendtlighet mot dem, små barn og kvinner, og å plyndre dem for bytte,+
12 på én og samme dag+ i alle kong Ahasvẹrus’ provinser, på den trettende dagen+ i den tolvte måneden, det vil si måneden ạdar.*+
13 En avskrift+ av skrivelsen skulle gis som lov i alle de forskjellige provinsene, offentliggjort for alle folkeslagene, for at jødene skulle gjøre seg rede til den dagen for å hevne+ seg på sine fiender.
14 Ilbudene,+ som red på posthester som ble brukt i den kongelige tjeneste, drog ut, og kongens ord ansporet dem og fikk dem til å skynde seg;+ og loven ble utstedt i borgen Sụsan.+
15 Hva Mọrdekai angår, gikk han ut fra kongen i en kongelig kledning+ av blått stoff og lin, med en stor krone av gull og i en kappe av fin vevning+ og av purpurrødfarget ull.+ Og byen Sụsan brøt ut i jubel og gledet seg.+
16 For jødene ble det lys og glede+ og jubel og ære.
17 Og i alle de forskjellige provinsene og i alle de forskjellige byene, overalt hvor kongens ord og hans lov nådde fram, var det glede og jubel for jødene, gjestebud+ og en god dag; og mange blant folkeslagene+ i landet erklærte at de var jøder,*+ for redsel+ for jødene var falt over dem.
Fotnoter
^ «Artaxerxes», LXX.
^ «Etiopia», LXXVg; MSy: «Kusj».
^ «fra India». Hebr.: meHọddu; gr.: apọ tes Indikẹs, «fra det indiske [land]»; syr.: men Hudh; lat.: ab Ịndia.
^ «sivan». Det eneste stedet i Bibelen hvor dette navnet, som kommer fra akkadisk, forekommer. Dette er den tredje måneden ifølge jødenes hellige kalender, og den svarer til siste halvdel av mai og første halvdel av juni. Se tillegget, 8B.
^ «til forsvar for sine sjeler (sitt liv)». Hebr.: ‛al-nafsjạm; syr.: lenafsjehun; lat.: pro animạbus sụis.
^ El.: «gikk over til jødedommen». Hebr.: mithjahadhịm; LXX: «ble omskåret og gikk over til jødedommen»; Vgc: «sluttet seg til deres religion [lat.: religiọni] og seremonier [lat.: caeremọniis]».
