Forkynneren 11:1–10

11  Send ditt brød*+ ut på vannenes overflate,+ for i løpet av mange dager skal du finne det igjen.+  Gi en andel til sju, eller endog til åtte,+ for du vet ikke hvilken ulykke som kommer til å skje på jorden.+  Hvis skyene er fulle av vann, tømmer de et skyllregn ut på jorden;+ og om et tre faller mot sør, eller om det faller mot nord — på det sted hvor treet+ faller, der blir det liggende.  Den som akter på vinden,* kommer ikke til å så; og den som ser på skyene, kommer ikke til å høste.+  Liksom du ikke er klar over hva som er åndens vei i* benene i den gravides morsliv,+ så kjenner du heller ikke den sanne Guds verk, han som gjør alle ting.+  Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden;+ for du vet ikke hvor dette vil lykkes,+ enten her eller der, eller om begge deler vil være like gode.  Lyset er også søtt, og det er godt for øynene å se solen;+  for hvis et menneske skulle leve endog mange år, så la ham glede seg i dem alle.+ Og la ham tenke på mørkets dager,+ selv om de skulle være mange; hver dag som er kommet, er tomhet.+  Gled deg,+ unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte gjøre deg vel til mote i din unge manndoms dager, og gå på ditt hjertes veier og etter de ting dine øyne ser.+ Men vit at for alt dette kommer den sanne Gud til å føre deg til doms.+ 10  Fjern derfor gremmelse fra ditt hjerte, og hold ulykke borte fra ditt kjød;+ for ungdom og livets vår er tomhet.+

Fotnoter

Tynt brød, rundt el. ovalt, som ville kunne flyte en tid.
«vinden». Hebr.: rụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«i», T og mange hebr. hss.