Forkynneren 12:1–14
12 Og tenk på* din Store Skaper*+ i din unge manndoms* dager,+ før de ulykkelige dager begynner å komme+ og de år er nådd da du sier: «Jeg har ingen glede av dem»,+
2 før solen og lyset og månen og stjernene formørkes+ og skyene har kommet tilbake — deretter skyllregnet,
3 på den dag da husets+ voktere skjelver og mennene med vital kraft har bøyd seg+ og kvinnene som maler på kvernen,*+ har sluttet å arbeide fordi de er blitt få, og damene som ser* ut gjennom vinduene,+ har funnet det mørkt
4 og dørene mot gaten er blitt lukket,+ når lyden av den malende kvern blir svak,+ og en står opp ved lyden av en fugl, og alle sangens døtre lyder lavmælt.+
5 Ja, en er blitt redd bare fordi noe er høyt, og det er redsler på veien. Og mandeltreet blomstrer,+ og gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret brister, for mennesket* går til sitt varige hus,+ og de som holder klage, har gått omkring i gaten+ —
6 før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker+ og krukken ved kilden blir knust og hjulet til cisternen er blitt slått i stykker.
7 Da vender støvet tilbake til jorden,+ slik som det var, og ånden+ vender tilbake til den sanne Gud,+ som gav den.+
8 «Den største tomhet!»* sa forsamleren,*+ «alt er tomhet.»+
9 Og i tillegg til at forsamleren var blitt vis,+ lærte han også til stadighet folket kunnskap,+ og han grunnet og foretok en grundig undersøkelse,+ slik at han kunne sette mange ordspråk sammen på en ordnet måte.+
10 Forsamleren søkte å finne tiltalende ord+ og å skrive rette ord, sannhets ord.+
11 De vises ord er som oksedriveres piggstaver;+ og akkurat som nagler som blir slått inn,*+ er de som beskjeftiger seg med samlinger* av ordspråk; de er blitt gitt av én og samme hyrde.+
12 Når det gjelder noe utover disse, min sønn, så la deg advare: På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.+
13 Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud+ og hold hans bud.+ For dette er hele den forpliktelse mennesket* har.
14 For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.+
Fotnoter
^ El.: «din ungdoms».
^ «din Store Skaper». Hebr.: Bore’ẹjkha. Partisippet av det hebr. verbet for «skape» står i flt. for å betegne storhet og majestet.
^ El.: «husk».
^ «kvinnene som maler på kvernen». På hebr. et partisipp i hunkj. flt., ettersom ordet hentyder til tennene, hunkj. på hebr., og ettersom det var kvinner som malte på kvernen.
^ «damene som ser». På hebr. et partisipp i hunkj. flt. Det hentydes til øynene, hunkj. på hebr.
^ El.: «mennesket av jord; jordmennesket». Hebr.: ha’adhạm.
^ Bokst.: «Tomheters tomhet!», M(hebr.: havẹl havalịm)LXXSyVg.
^ Bokst.: «som blir plantet»; her brukt om nagler (spiker) som blir slått inn i trematerialer ved byggingen av et hus.
^ «samlinger». Hebr.: ’asuppọth (av ’asạf, «samle»).
^ El.: «menneskene». Hebr.: ha’adhạm.
