Habakkuk 2:1–20

2  På min vaktpost vil jeg bli stående,+ og jeg vil holde stand på forskansningen;* og jeg skal holde vakt+ for å se hva han kommer til å tale gjennom* meg,+ og hva jeg skal svare på irettesettelsen av meg.+  Og Jehova begynte å svare meg og si: «Skriv synet ned og sett det tydelig opp på tavler,+ så den som leser opp fra det, kan gjøre det flytende.*+  For synet er ennå for den fastsatte tid,+ og det fortsetter å jage fram mot enden,* og det kommer ikke til å lyve. Selv om det skulle drøye, så fortsett å vente på det;* for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse.+ Det vil ikke være forsinket.  Se, hans sjel* er blitt oppblåst;+ den har ikke vært rettskaffen i ham.* Men den rettferdige, ved sin trofasthet skal han forbli i live.+  Og sannelig, fordi vinen virker forrædersk,+ er en sunn og sterk mann selvsikker;+ og han kommer ikke til å nå sitt mål,+ han som har gjort sin sjel rommelig liksom Sjẹol,* og som er lik døden og ikke kan mettes.+ Og han fortsetter å samle alle nasjonene til seg og å føre alle folkene til seg.+  Skal ikke nettopp disse, alle sammen, komme med et ordspråk+ og en hentydning mot ham, insinuasjoner om ham? Og en skal si: ’Ve ham som forøker det som ikke er hans eget+ — å, hvor lenge!+ — og som belemrer seg med stor gjeld!*  Kommer ikke de som krever rente av deg, til plutselig å reise seg, og de som rister deg voldsomt, til å våkne, så du visselig blir noe de kan plyndre?+  Fordi du selv har tatt bytte fra mange nasjoner, skal alle de som er igjen av folkene, ta bytte fra deg,+ på grunn av utgytelsen av menneskeblod* og volden mot jorden, byen og alle dem som bor i den.+  Ve den som skaffer seg ond vinning til sitt hus+ for å anbringe sitt rede på høyden, så han kan bli utfridd av ulykkens grep!*+ 10  Du har besluttet noe skammelig for ditt hus: avskjærelse av mange folk;+ og din sjel synder.+ 11  For fra muren skal en stein utstøte klagerop, og fra treverket skal en bjelke* svare den.+ 12  Ve den som bygger en stad ved blodsutgytelse,* og som har grunnfestet en by ved urettferdighet!+ 13  Se, kommer det ikke fra hærstyrkenes Jehova* at folkeslag skal slite bare for ilden, og at folkegrupper skal trette seg ut for ingenting?+ 14  For jorden skal være fylt med kunnskapen om Jehovas* herlighet, slik vannmassene dekker havets bunn.+ 15  Ve den som gir sine kamerater noe å drikke, som blander i din voldsomme harme* og din vrede, for å gjøre dem drukne+ i den hensikt å se på deres kjønnsdeler.+ 16  Du skal sannelig bli mettet med vanære i stedet for ære.+ Drikk, du også,+ og bli betraktet som uomskåret.+ Begeret i Jehovas* høyre hånd vil komme rundt til deg,+ og det vil være vanære over din ære; 17  for den vold som er øvd mot Libanon,+ den vil dekke deg, og rovlysten mot dyrene, den som skremmer dem — på grunn av utgytelsen av menneskeblod* og den vold som er øvd mot jorden,+ byen og alle dem som bor i den.+ 18  Til hvilket gagn har et utskåret bilde vært+ når den som former det, har skåret det ut — en støpt billedstøtte og en løgnens lærer+ — når den som former dets form, har satt sin lit til det,+ i den grad at han lager verdiløse guder* som er stumme?+ 19  Ve den som sier til vedstykket: «Bli våken!» og til en umælende stein: «Våkn opp! Det vil selv gi undervisning»!+ Se, det er belagt med gull og sølv,+ og det er ingen pust* i det hele tatt i dets midte.+ 20  Men Jehova* er i sitt hellige tempel.*+ Vær stille for ham, hele jorden!’»+

Fotnoter

El.: «til; med».
«forskansningen». Hebr.: matsọr; gr.: pẹtran og syr.: ki’fa’, «klippen»; lat.: munitiọnem, «festningsverket».
Bokst.: «kan løpe».
«og det er en blottleggelse av (en meddelelse angående) enden», ved en liten tekstrettelse.
El.: «så lev i forventning om det».
«hans sjel». Hebr.: nafsjọ; lat.: ạnima eius. Se tillegget, 4A.
«Hvis noen viker tilbake, har min sjel [gr.: psykhẹ] ikke behag i ham», LXX.
«liksom Sjeol». Hebr.: kisj’ọl; gr.: . . . haides; syr.: . . . sjiul; lat.: . . . infẹrnus. Se tillegget, 4B.
El.: «som gjør gjelden tung mot seg».
«menneske-». Hebr.: ’adhạm, ent., men brukt i kollektiv betydning.
Bokst.: «av (fra) . . . hånd (håndflate)». Hebr.: mikkạf.
«en bjelke». Muligens: «stukkaturen» (ornamenter av gips og kalk).
Bokst.: «blod», flt. på hebr.
«hærstyrkenes Jehova», MTVg; LXX: «Jehova Den Allmektige».
Se tillegget, 1C, pkt. 2.
«som blander i din voldsomme harme». Hebr.: חמתך [ח]מספ; ved å utelate en ח som muligens er kommet inn ved en dittografi (feilaktig dobbeltskrivning): «av din voldsomme harmes . . . skål (drikkekar)».
Se tillegget, 1C, pkt. 2.
«menneske-». Hebr.: ’adhạm.
El.: «maktesløse guder». Hebr.: ’elilịm; LXX: «avguder; avgudsbilder».
«pust». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus.
Se tillegget, 1C, pkt. 2.
El.: «i sin hellighets tempel». Hebr.: behekhạl qodhsjọ; gr.: en naoi hagịoi autou. Se fotn. til Mt 23:16, «templet».