Haggai 1:1–15
1 I kong Dareios’ andre år,+ i den sjette måneden, på den første dagen i måneden, kom Jehovas ord ved profeten Hạggai+ til Serubạbel,+ Sjeạltiels+ sønn, Judas stattholder,+ og til Josva,*+ Jehọsadaks+ sønn, øverstepresten,* og det lød:
2 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova*+ har sagt: ’Dette folket har sagt: «Tiden er ikke kommet, tiden for Jehovas hus, til at det skal bygges.»’»+
3 Og Jehovas ord fortsatte å komme ved profeten Hạggai, og det lød:
4 «Er det tid for dere selv til å bo i DERES panelte hus,+ mens dette hus ligger øde?+
5 Og nå, dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Rett DERES hjerte mot DERES veier.+
6 Dere har sådd mye, men det er lite som bringes inn.+ En spiser, men blir ikke mett.+ En drikker, men ikke nok til å bli beruset. En tar på seg klær, men ingen blir varm; og leiekaren lar seg leie for en hullet pung.’»+
7 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Rett DERES hjerte mot DERES veier.’+
8 ’Gå opp til fjellet,* og dere skal hente tømmer.+ Og bygg huset,+ så jeg kan finne behag i det,+ og så jeg kan bli herliggjort,’+ har Jehova sagt.»
9 «’En har forventet mye, men se, det var bare litt;+ og dere har brakt det inn i huset, og jeg blåste på det+ — av hvilken grunn?’+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. ’På grunn av mitt hus, som ligger øde, mens dere har det travelt, hver med sitt eget hus.+
10 Derfor har himlene over dere holdt sin dugg tilbake, og jorden har holdt sin grøde tilbake.+
11 Og jeg har fortsatt å kalle på tørke over jorden* og over fjellene og over kornet og over den nye vinen+ og over oljen og over det jorden har frambrakt, og over mennesker* og over husdyr og over alt hendene har slitt med.’»+
12 Og Serubạbel,+ Sjeạltiels sønn, og Josva, Jehọsadaks+ sønn, øverstepresten,* og alle de som var igjen av folket, begynte å lytte til Jehova sin Guds* røst,+ og til profeten Hạggais+ ord, ettersom Jehova deres Gud hadde sendt ham; og folket begynte å frykte for Jehova.+
13 Og Hạggai, Jehovas sendebud,*+ talte videre til folket, i samsvar med sendebudets oppdrag fra Jehova,+ idet han sa: «’Jeg er med dere,’+ lyder Jehovas utsagn.»
14 Og Jehova vakte så ånden+ i Serubạbel, Sjeạltiels sønn, Judas stattholder, og ånden* i Josva,+ Jehọsadaks sønn, øverstepresten, og ånden i alle dem som var igjen av folket; og de begynte å komme inn og utføre arbeidet i hærstyrkenes Jehovas, deres Guds, hus.+
15 Det var på den tjuefjerde dagen i den sjette måneden i kong Dareios’ andre år.+
Fotnoter
^ Betyr «Jehova er frelse». Bokst.: «Jehosjua», M; Sy: «Jesjua»; LXXVg: «Jesus». Se fotn. til He 4:8, «Josva».
^ El.: «den fremste presten». Bokst.: «den store presten», MLXXVg.
^ «hærstyrkenes Jehova». Hebr.: Jehwạh tseva’ọth; gr.: kỵrios pantokrạtor, «Jehova Den Allmektige»; Luther, 1534: «der HERR Zebaoth». Dette uttrykket forekommer 14 ganger i Haggais profeti.
^ El.: «fjellområdet».
^ El.: «landet». Hebr.: ha’ạrets.
^ El.: «mennesket av jord; jordmennesket». Hebr.: ha’adhạm.
^ «sin Guds». Hebr.: ’Elohehẹm.
^ Bokst.: «den store presten».
^ El.: «engel». Hebr.: mal’ạkh; gr.: ho ạggelos; lat.: nụntius, «sendebud».
^ «ånden». Hebr.: rụach; gr.: to pneuma; lat.: spịritum.
