Hosea 1:1–11

1  Jehovas ord+ som kom til Hosẹa,+ Be’ẹris sønn, i de dager+ da Ussịa,+ Jọtam,+ Ạkas+ og Hiskịa+ var konger i Juda, og i de dager da Jerọboam,+ sønn av Jọasj,+ var konge i Israel.  Jehovas ord ved Hosẹa fikk sin begynnelse, og Jehova tok til å si til Hosẹa: «Gå,+ skaff deg en utukts* hustru og utukts barn, for ved utukt vender landet seg visselig bort og følger ikke lenger Jehova.»+  Så gikk han og tok Gọmer, Dịblajims datter, til ekte, og hun ble gravid og fødte ham med tiden en sønn.+  Og Jehova sa videre til ham: «Gi ham navnet Jịsre’el,+ for ennå en liten stund, og jeg skal kreve Jẹhus hus til regnskap for Jịsre’els* blodsutgytelser,+ og jeg skal gjøre ende på kongedømmet til Israels hus.+  Og det skal skje på den dagen at jeg skal bryte i stykker Israels bue+ på Jịsre’el-lavsletten.»*  Så ble hun gravid igjen og fødte en datter. Og Han* sa videre til ham: «Gi henne navnet Lo-Ruhạma,*+ for jeg skal ikke lenger vise barmhjertighet+ mot Israels hus — nei, jeg skal visselig føre dem bort.*+  Men mot Judas hus skal jeg vise barmhjertighet,+ og jeg vil frelse dem ved Jehova deres Gud;*+ men jeg skal ikke frelse dem ved bue eller ved sverd eller ved krig, ved hester eller ved hestfolk.»+  Og etter hvert avvente hun Lo-Ruhạma, og så ble hun gravid igjen og fødte en sønn.  Da sa Han: «Gi ham navnet Lo-Ạmmi,* for dere er ikke mitt folk,* og jeg skal vise meg ikke å høre dere til.* 10  Og tallet på Israels sønner skal bli som havets sandkorn, som ikke kan måles eller telles.+ Og det skal skje at på det sted hvor det stadig ble sagt til dem: ’Dere er ikke mitt folk’,+ skal det bli sagt til dem: ’den levende Guds* sønner’.+ 11  Og Judas sønner og Israels sønner skal i sannhet bli samlet sammen til en enhet*+ og sette ett overhode over seg og dra opp fra landet,+ for stor blir Jịsre’els*+ dag.

Fotnoter

Bokst.: «utuktshandlingers; prostitusjonshandlingers». Hebr.: zenunịm, flt. Se 1Mo 38:24; Ese 23:11, 29.
Jisre’el var residensbyen til kongene i nordriket Israel, mens Samaria var hovedstaden. Se 2Kg 8:29; 9:15, 25, 30⁠–37; 10:1⁠–11.
El.: «i Jisre’el-dalen».
El.: «så jeg virkelig skulle tilgi dem».
Betyr «hun som ikke ble vist barmhjertighet». Hebr.: Lo’ Ruchạmah.
«Han», MLXXVg; Sy: «Jehova».
«deres Gud». Hebr.: ’Elohehẹm.
I MLXX slutter kap. 1 her; i TSyVg inneholder kap. 1 ytterligere to vers.
«ikke mitt folk». Hebr.: lo’ ‛ammị.
Betyr «ikke mitt folk». Hebr.: Lo’ ‛Ammị.
«den levende Guds». Hebr.: ’El-chai.
«til en enhet». Hebr.: jachdạw.
«Jisre’el» betyr «Gud vil så sæd». Hebr.: Jizre‛ẹ’l.